"Hvem ville komme hit i midten av august likevel?" spurte jeg meg selv nesten hånende på vei til den lille byen Lauscha, gjemt et sted i hjertet av Thüringer Wald. Med Forden vår kjørte vi mot julenissens land, stedet hvorfra, ifølge gamle støvete ordtak, den første jule-"bunkaen" stammer fra. Ja, akkurat de du setter noen dusin på juletreet hver desember.

The post #4 Cesta igrač: Božič že avgusta #potopis #Nemčija appeared first on City Magazine.

«Michael Jackson bestilte også bamsen vår», sa en vennlig ung dame og plasserte et stort utstoppet leketøy på en stol med et langt trebord. "Alle laget for hånd, noen laget på bestilling, og alle laget med mye kjærlighet."

The post #3 Cesta igrač: Tudi Michael Jackson ga ima! #potopis #Nemčija appeared first on City Magazine.

Jeg brydde meg ikke. Vi fant nemlig en lysning av ekte ville blåbær og angrep dem. Sola skinte gjennom furutrærne, det luktet mose og nåler, det var fredelig og stille. Vi har begge slaw, slaw og blåbærslaw. Og selv om vi kom til møtet med den hyggelige direktøren for den lokale fjellbanen med lilla rundt munnen, som sagt, brydde jeg meg ikke en stund. Det er ikke noe som heter ekte tyske villblåbær.

The post #2 Cesta igrač: Borovnice, pivo in vile #potopis #Nemčija appeared first on City Magazine.

Etter 18 måneder med reise rundt i Asia, har vi litt glemt hva det vil si å være punktlig, presis og fremfor alt å nærme seg alt med en sunn grad av strenghet. Vel, ingenting for det. I dag sørget fru Tyskland for at vi fikk en smell som luktet av alt dette.

The post #1 Cesta igrač: Menjam Italijana za Nemca! #potopis #Nemčija appeared first on City Magazine.