Hva betyr det egentlig å elske noen? Er det nærheten mellom kropper, gnisten i øynene, eller evnen til å forstå det usagte? Hvor ofte forveksler vi kjærlighet med forståelse – og hvor går vi oss vill i denne forskjellen?
Kjærlighet er en følelse som løfter oss opp, men som samtidig eksponerer oss. Men å forstå – den stille, dype – er noe helt annet. Bare fordi noen har elsket, betyr det ikke at de virkelig har sett alt som var skjult bak smilene.
Kjærlighet er ikke alltid den samme nærheten
Du elsket meg, eller det var i hvert fall det du sa. Ordene var fulle av varme, og en stund trodde jeg at det var nok. Men du elsket den versjonen av meg som luktet av fred, av skjønnhet, av noe du selv trengte. Men du så meg ikke, den delen av meg som oppløstes i stillhet midt i forventningene.
Å forstå ville bety, å høre min stillhet. Å føle hvordan tretthet skjuler seg bak et smil, hvordan øyne søker trygghet, ikke bekreftelse. Men blikket ditt forble forelsket, ikke skjelnende. Og kjærlighet uten forståelse Det er som en sang uten melodi – den eksisterer, men den berører ikke hjertet.
Når følelser overstyrer stillhet
Det var mange øyeblikk hvor han kunne ha sett mer. Hvor han bare kunne ha sittet stille ved siden av meg og lyttet til hvordan jeg puster, hvordan jeg tenker, hvordan jeg lever. Følelsene dine tok deg et annet sted. – til en verden der kjærlighet ble målt ved berøringer, ikke spørsmål.
Du elsket ideen din om meg, ikke meg. Du elsket freden jeg brakte deg, ikke stormene mine, ikke nettene med tvil. Og jeg tillot deg denne illusjonen, i den tro at den en dag ville synke inn i virkeligheten. Men virkeligheten kom stille, nesten smertefullt – erkjennelsen av at kjærlighet uten forståelse til slutt forsvinner, som sand som glir gjennom fingrene dine.
Å forstå er å se uten ord
Forståelse er ikke et spørsmål om læring, men om følelse. Det er evnen til å noen ser på deg og forstår hva du trenger, før du i det hele tatt sier det. Det handler om motet til å se det som ikke er vakkert – tårene, stillhetene, sprekkene. Kjærlighet uten det er som en uferdig setning, et løfte uten mening.
Hvis du forsto meg, ville du visst at kjærlighet for meg ikke var et nærhetsspill, men trygghets rom. At jeg noen ganger trengte stillhet, ikke ord; at smilene mine noen ganger skjulte tretthet. Å forstå er å se helheten – lyset og mørket., og akseptere dem, uten å prøve å fikse dem.
Noen ganger overlever kjærligheten bare i minnet.
Nå vet jeg – du elsket etter evne. Og det var ikke lite, men det var ikke nok. En kjærlighet som ikke ser, ikke lytter, ikke føler, kan ikke vare. Kanskje møttes vi for å innse at det å elske ikke alltid betyr å forstå, og at forståelse ofte kommer for sent.
Det forblir sild – myk, mild, nesten nostalgisk. Et minne om noe, som var sant, men ufullstendigKanskje det er der skjønnheten ligger – at vi lærer av ufullkommenhet hva det vil si å være synlig.
Og selv om du elsket meg, forsto du aldri helt. Men i dag, når jeg ser tilbake, forstår jeg – meg selv, deg og den stille sannheten mellom oss. Kjærlighet er ikke nok hvis den ikke kan høre hjertet.
