Noen ganger ser det ut til at livet blir for mye. Det er dager da jeg heller vil sende en forespørsel til universet: "Unnskyld meg, kan jeg ha en dag uten kaos? Bare en, takk." Men nei, universet har helt klart andre planer. I stedet for våpenhvile får jeg internett-blackout, sølt kaffe og følelsen av at livet byr på meg utallige utfordringer.
Noen ganger er det dager da alt rett og slett blir for mye. En storm av tanker, følelser, forventninger. Det spiller ingen rolle hvorfor – noe kan ha skjedd eller ikke. Alt jeg vet er at jeg i slike øyeblikk blir overveldet av følelsen av at livet stopper opp, at luften er tettere, trinnene tyngre. Da koker alt jeg ønsker ned til et enkelt ønske: finne styrke. Finn fred.
Men hvordan finner du fred når alt er uklart?
Mange ganger sier jeg til meg selv at jeg ikke kan forstå alt. Noen ganger er tyngden av øyeblikket rett og slett for stor til å finne umiddelbar mening. Så sier jeg til meg selv: "Du vil bare overleve i dag."
Jeg trenger ikke en stor seier, og heller ikke en komplett løsning. Det er nok å ta et lite skritt fremover. Jeg reiser meg. Jeg går en tur. Jeg venter på at bølgen skal gå over.
Min regel på tøffe dager? Jeg later ikke som om de ikke eksisterer.
Når det blir for mye, innrømmer jeg for meg selv at jeg er sliten, overveldet, og jeg lar den følelsen komme til meg. Det er ikke verdens undergang hvis det noen gang er det Jeg brast i gråt skal jeg stoppe et øyeblikk. Tvert imot – det er da jeg viser mest mot. Mot til å innrømme at jeg ikke alltid er sterk og at jeg ikke trenger å være det.
Vanskelige tider varer ikke evig. De gikk alltid forbi, jeg fant alltid en vei videre – og jeg vet at jeg vil gjøre det nå.
Neste steg er lite
Ikke noe stort, ikke noe dramatisk. Jeg bestemmer meg for å gjøre en ting som gjør øyeblikket lettere for meg.
Jeg står opp og lager mat te. Eller jeg hører på musikk, en favorittsang med lukkede øyne til jeg kjenner at verden roer seg. Jeg kan gå ut, selv om jeg er rett utenfor døren for å få litt frisk luft.
En lett tur, selv om bena føles som om de ikke orker mer. Følelsen av et varmt teppe som jeg pakker meg inn i. Å se på himmelen, selv om det er overskyet, minner meg om at verden er større enn mine nåværende bekymringer. Det spiller ingen rolle hva det er, det betyr noe å flytte fra den følelsen av at alt har stått stille.
Når verden er for vanskelig, gjentar jeg ordene for meg selv: "Dette skal gå over." For alt går over. Selv vekten jeg føler nå vil ikke holde seg for alltid.
Takknemlighet er min tause allierte
Ikke den påtvungne typen som føles tom, men en ekte, liten takknemlighet. For å ha tak over hodet. For folk som elsker meg selv når jeg ikke kan vise det tilbake. For å kunne føle i dag, selv om det gjør vondt – for det betyr ja jeg er i live Og i denne livskraften, i denne hjerterytmen som aldri gir opp, finner jeg trøst.
En påminnelse om at jeg ikke er her for å være perfekt hele tiden
Jeg er her for å leve, for å prøve, for noen ganger å falle og noen ganger for å le av min egen tafatthet. Hvis det betyr at jeg spiser fem kakestykker i dag og ser romantiske serier hele dagen, så får det være. Livet er for kort til å gjøre det vanskelig for deg selv.
Og på slutten?
Til slutt er det alltid en ny dag. En ny start. Og så sier jeg til meg selv: "Du gjorde det. Du slo det. Selv når det var som vanskeligst, ga du ikke opp."
Det spiller ingen rolle hvor sakte jeg går eller hvor ofte jeg faller. Det viktigste er å aldri gi opp. At jeg selv i de vanskeligste øyeblikkene finner styrken til å holde ut – og det er faktisk det som teller.
Hvis du sliter akkurat nå med følelsen av at verden er for hard, vil jeg fortelle deg dette: du er ikke alene
Din smerte er ikke uoverkommelig. Dine problemer definerer deg ikke. Det er styrke i deg, selv om du ikke føler det akkurat nå. Steg for steg, dag for dag, kommer du til den andre siden. Og når du kommer dit, vil du se at du var sterk nok hele tiden. Selv nå, når du tviler på deg selv.
