Du kjenner den følelsen når bestemt musikk får huden din til å krype. Når de riktige låtene er på «spillelisten» vår, drar kroppen vår på en fysiologisk fest. Hjertefrekvensen vår øker, pupillene utvides, kroppstemperaturen stiger, blodet ledes til bena og lillehjernen blir mer aktiv. Hjernen flommer over av dopamin og huden vår kribler. Hvorfor skjer dette med oss? Hva er grunnen til at vi får gåsehud når vi hører på enkelte sanger?
Rundt 50 prosent av folk får frysninger når de hører på musikk. Forskning viser at dette er fordi musikk stimulerer en gammel vei til hjernens belønningssenter, og stimulerer derved dopamin, for å oversvømme striatum - den delen av forhjernen som aktiveres av avhengighet, belønning og motivasjon. Musikk påvirker helt klart hjernen samme som sex, gambling og potetgull.
Merkelig nok kan disse dopaminnivåene toppe seg noen sekunder før det spesielle øyeblikket i sangen. Det er fordi hjernen vår er gode lyttere – de forutsier hele tiden hva neste trinn vil være (evolusjonært sett er det en praktisk vane som gir mulighet for gode spådommer og beslutninger som er nødvendige for å overleve).
Men musikk er komplisert. Det kan være uforutsigbart, det irriterer hjernen vår og utfordrer dopamin. Og her kommer hudirritasjonen. Når vi hører den etterlengtede akkorden, sukker striatum av dopamin-gjennomvåt tilfredshet, og bom – det er gåsehud, frysninger. Jo bedre introduksjonen til denne akkorden er, jo mer kryper huden vår.
LES MER: Tidenes beste «feel good»-låt
Huden vår kan få så gåsehud uansett sjanger - det være seg Mozart, Madonna, tango eller techno - det som teller er sangstruktur. Huden vår får oftest gåsehud når noe uventet skjer: et nytt instrument kan komme inn, komposisjonen kan endre seg, volumet kan endre seg. Det hele er i overraskelseselementet.
Her er noen av sporene som lyttere over hele verden har vurdert som gåsehud:
Føll, Spansk Sahara
Radiohead, la ned
The Velvet Underground, Heroin
Fleetwood Mac, Albatross
Pink Floyd, Time
Massivt angrep, Angel
