Å oppdra barn er ikke bare kunsten å elske og støtte, men også den konstante læringen om hvordan vi påvirker deres utvikling med ord. Som foreldre innser vi ofte ikke at med visse utsagn som ytres i affekt eller kjedsomhet, kan vi ubevisst skade barnets oppfatning av seg selv og sine følelser. Selv om vi tror at ordene våre er ufarlige, kan de skjære dypt inn i et barns selvtillit.
Et barns verden er fortsatt veldig sensitiv, så det er viktig å være klar over ordenes kraft. Riktig uttrykk og støtte er nøkkelen til å utvikle sunn selvtillit og emosjonell intelligens. Setningene våre kan enten bygge sin indre verden eller rive den ned.
"Slutt å gråte!"
Barn skal ikke hindres i å uttrykke sine følelser. Tårer er en del av deres følelsesmessige utvikling, og å undertrykke dem kan føre til problemer med å håndtere følelser senere i livet.
"La meg gjøre det."
Barn lærer nye ferdigheter gjennom feil. Hvis foreldre fratar dem denne muligheten, fratar de dem muligheten til å bli mer selvstendige og selvhjulpne.
"Jeg liker deg virkelig ikke nå."
Til tross for at barn noen ganger gjør oss nervøse, er det viktig å kritisere deres oppførsel, men ikke seg selv. Et barns identitet er fortsatt i utvikling, så slike uttalelser er svært skadelige.
"Du har ingen grunn til å være trist."
Hvordan kan vi vite hva barnet vårt føler? Følelsene hans er ekte, selv om årsakene bak dem kan være latterlige for voksne. Å forstå og snakke om følelser styrker et barns emosjonelle intelligens.
"Bare babyer oppfører seg slik."
Å sammenligne barn med babyer kan føre til skam og avvisning av egne følelser. Hver alder har sine egne utviklingsmessige milepæler og frustrasjoner.
"Jeg ofrer så mye for deg."
Barn ba oss ikke om å bli foreldre. Å minne dem om ofrene våre skaper skyldfølelser, som kan ha en negativ effekt på selvtilliten deres.
"La meg være i fred."
Som foreldre trenger vi selvfølgelig vår plass, men vi må forklare dette til barna våre på en kjærlig måte, uten å føle oss avvist.
"Jeg har aldri tid for meg selv."
Når barn hører dette, kan de føle seg som en byrde. Det er viktig å uttrykke våre behov uten å påføre barnet skyldfølelser.
"Ikke spør lenger!"
Barns nysgjerrighet er nøkkelen til deres utvikling. Hvis vi fraråder dem å stille spørsmål, hemmer vi deres naturlige utvikling og ønske om å lære.
"Kom over det!"
Å undertrykke følelser løser ikke problemer, det gjør dem verre. Barn må utvikle sunne måter å håndtere følelser på, ikke ignorere dem.
"Det er ikke noe viktig."
Et barns verden er full av store øyeblikk, selv om de er ubetydelige for oss. Ved å benekte deres betydning undergraver vi barnets verdsettelse av sine opplevelser.
"Ikke vær så ___."
Uansett hva vi legger i den uttalelsen – sjenert, høylytt, rampete – er en kritikk av barnets personlighet. Fokuser heller på atferden og bruk positiv forsterkning.
— Jeg er ikke interessert i det.
Dette forteller barnet at tankene og følelsene ikke er viktige. Slike uttalelser kan alvorlig skade selvtilliten hans og forholdet hans.
Ordene vi snakker er ekstremt viktige, spesielt i forhold til barn. Språket vårt kan enten bygge selvtillit og emosjonell intelligens eller rive det ned. Som foreldre må vi alltid strebe etter å skape et kjærlig, støttende miljø der barnet føler seg verdsatt og hørt.
