Albert Einstein sa: «Bare to ting er uendelige: universet og menneskelig dumhet, men jeg er ikke helt sikker på universet.» lille en. Til og med planeten vår, Jorden, er bare et fragment av denne praktfulle mosaikken, hvis bilde lar oss se i stadig større skala gjennom satellitter, teleskoper og sonder.
Når natten faller på la oss se på himmelen strødd med stjerner er det som å la fantasien løpe løpsk. Det er da vår spiritualitet kommer i forgrunnen, det er da alt her på jorden virker slik ubetydelig og liten. Og faktisk, når vi ser bredere på det, er det her illusjonen om vår (omni)kraft brister som en såpeboble.
LES MER: De 20 beste romfilmene gjennom tidene
Hjem kjære hjem. Vi må nok til månen for virkelig å finne ut at vi ikke mangler noe her på jorden.
Vårt "nærliggende" nabolag.
Avstanden mellom jorden og månen. Det virker ikke så langt, gjør det?
Tenk igjen. I løpet av denne distansen kan du komfortabelt klemme alle planetene i solsystemet vårt.
Den grønne klatten som ser ut som et stykke salat mellom tennene, er faktisk Nord-Amerika sammenlignet med Jupiter.
Slik ser jorden, eller «sixpack»-jorden, ut sammenlignet med Saturn.
Slik ville Saturns ringer sett ut hvis Jorden satte dem på.
Dette er en komet som ligner på den vi nylig landet på. Og under det er Los Angeles.
Uansett, alt dreier seg om solen.
Slik ser månene oss...
… som dette fra Mars …
... og denne fra Saturns ring.
Jorden avbildet fra Neptun, 4 milliarder kilometer unna.
Jorda sammenlignet med solen. Skummelt, ikke sant?
Sol fra Mars.
Som Carl Sagan en gang sa: "Det er flere stjerner i universet enn alle sandkornene på alle denne verdens strender."
Dette betyr at selv solen vår ikke er noen bav-bav, hvis vi setter det i en større sammenheng. Bare se på det. Alt avhenger av perspektivet.
Men selv det er ingenting sammenlignet med størrelsen på galaksen. Hvis solen reduseres til størrelsen på en hvit blodcelle og den samme bomullsullen brukes til Melkeveien, er Melkeveien på størrelse med USA.
Ja, Melkeveien er så enorm. Og den udefinerbare prikken er oss.
Dessverre kan vi bare se det som er i den røde sirkelen fra veien.
Men galaksen vår er også en ekte dverg sammenlignet med noen andre. Dette er galaksen IC 1011, som er 350 millioner lysår unna Jorden.
Dette ble tatt av Hubble-romteleskopet. Det er hundrevis av galakser i universet, som hver inneholder millioner av stjerner med sine egne planeter.
Galaksen UDF 423 er rundt 10 milliarder lysår unna. Og når du ser på dette bildet, ser du faktisk en milliard år inn i fortiden. Ja, bildet fra verdensrommet bruker fortsatt "vanlig post".
Det som virker uendelig stort for oss er faktisk bare en flekk av universet.
Det mest skremmende i universet er sorte hull. Slik ser det ut sammenlignet med størrelsen på jordens bane. Er du redd for noe?
Vårt eneste hjem i verdensrommet så langt, planeten Jorden.
Slik ser hjemmet vårt i solsystemet ut.
Hvis vi går litt lenger, ser vi at solsystemet også bare er et spytt i rommet.
Melkeveien, galaksen vi er en del av.
Kjører vi vekk fra Melkeveien, ser saken slik ut.
Nå er vi virkelig langt, med superflokker.
Du er sannsynligvis fortapt nå, men det er ikke alt vi vet om universet.
Så vi har nådd slutten. Universet slik vi kjenner det.
