De fleste turister, når de besøker New York, ønsker utvilsomt å se Frihetsgudinnen i detalj. Imidlertid er mange fakta om strukturen som står på Liberty Island ikke kjent for allmennheten. Noen gang lurt på hvilken?
En statue som representerer Frihet, den romerske frihetsgudinnen, ble reist for lenge siden 1886. Det tiltrekker seg hvert år mer enn 3 millioner mennesker, som de besøker på egenhånd eller med guide. Hvilke 7 ting ved Frihetsgudinnen som vi avslører denne gangen er vanligvis skjult for turister?
De fleste ville ikke engang det.
Amerikanerne skal ha mottatt statuen, som er et verk av billedhuggeren Frederic August Bartholdi, fra franskmennene som gave i anledning hundreårsjubileet for USAs uavhengighet. Under finanskrisen mellom 1873 og 1876 ble mye forargelse forårsaket av at Frankrike ikke fullfinansierte byggingen av bygget, men USA måtte også bidra med sin del.
Ingen vet hvem sitt ansikt den berømte statuen egentlig tilhører.
Frihetsgudinnen har et særegent ansikt med stor nese, store lepper og sterk hake. Selv om den representerer Libertas, fungerte en ekte person som modell for opprettelsen. Mange er av den oppfatning at kunstneren fant inspirasjon i sin mor, Charlotte Beysser Bartholdi.
Frem til 1924 het den «Lyset lyser opp verden».
I 1924 erklærte den amerikanske presidenten Calvin Coolidge Frihetsgudinnen, sammen med immigrasjonsstasjonen på Ellis Island, for et nasjonalt monument. Det var da strukturen fikk navnet sitt slik vi kjenner det i dag.
Han kunne stå i en hvilken som helst annen amerikansk by.
Før byggingen startet ønsket Bartholdi å velge en så god plassering som mulig for statuen sin. Han besøkte blant annet Boston, Sacramento og Norfolk under sine turer til USA for å samle støtte til prosjektet sitt.
Thomas Edison ville at statuen skulle tale.
Det kan godt skje at Frihetsgudinnen vennligst henvender seg til deg når du besøker New York. Oppfinneren Thomas Edison ønsket å utstyre strukturen med en grammofon. Dessverre skjedde det aldri.
Fram til 1902 fungerte det også som fyrtårn.
I et forsøk på å rettferdiggjøre midlene som ble investert i statuen, beordret president Ulysses Grant at den skulle bygges for å tjene som et fyrtårn. Lyset, som kunne sees opp til en avstand på rundt 40 kilometer, skinte frem til 1902.
Hodet til statuen ble stilt ut i Paris.
Deler av monumentet ble laget i Frankrike og først da sendt til USA. I 1878 kunne besøkende på Exposition Universelle beundre den, hvor to interessante oppfinnelser også ble stilt ut: Bells telefon og Edisons grammofon.
