Hvis du ikke har kjempet med søsknene dine om hvem som får spille Super Mario neste gang, hvem som får det beste godteriet, og hvem som var mer flittig, så vet du ikke hva ekte slåssing er. Og du mistet muligheten til å bli et (enda) bedre menneske. Ja, det er det vitenskapen sier.
Den ene barn, som vokste opp i forrige århundre, husk at slåssing om konsollen var et vanlig syn i de fleste hjem. Selvfølgelig har tiden ført med seg mange endringer - i dag diskuteres barn av mange andre grunner, kvi kjente dem heller ikke. Men årsakene er ikke engang like viktige som det faktum at du kjempet og kjempet.
I studien Søskenrivalisering og broderkjærlighet forskere har oppdaget at søskenrivalisering (på en sunn måte!) gunstig for det mentale og emosjonell utvikling av barn og utvikling av alle viktige sosiale ferdigheter.
I et femårig forskningsprosjekt med tittelen Småbarn opp de studerte kognitiv og sosial utvikling 140 barn, mellom to og seks år. Som en del av studien utførte de mange tester som f.eks videoobservasjoner av barn, som samhandlet med sine foreldre, søsken, venner og fremmede; deltagelse i intervjuer og spørreskjemaer med foreldre, lærere og barn; og vurdering av ulike barns evner.
De fant ut at de kunne søsken er en positiv innflytelse på barnets utvikling selv når de krangler. Forsker Claire Hughes hun skrev at konstant konkurranse mellom søsken kan påvirke utviklingen atferdsproblemer i senere år, men lettere former for rivalisering kan gagne barnets utvikling.
Jo flere brødre og søstre motsier og argumenterer, de utvikler kommunikasjonsferdighetene sine mer. Å krangle påvirker også følelser - mer enn søsken slåss, lærer de mer om å kontrollere følelsene sine og hvordan de kan påvirke andre menneskers følelser.
Hughes legger til at det er det usunn rivalisering kan være svært negativ. Vold er et tydelig tegn på at det vil et barn utfordret andre også barn, altså foreldre de må være oppmerksomme på oppførselen til deres avkom.
Mer informasjon:
cam.ac.uk
