I en tid har Mini Countryman vært ansett som den største minimodellen som kan tilfredsstille selv de grunnleggende familiebehovene og kundens ønsker om enklere innstigning og høyere sitteplasser. Men når Cooper SD ALL4 legges til navnet, betyr det enda mer sportslig kjøring, til og med terreng, og økonomisk forbruk.
Av noe slag mini SUV, som i kombinasjon med All4 firehjulsdrift den kan også overvinne mange vanskeligere transporthindringer, men dens lave mage og veidekk stopper det stort sett når det kommer til terrengeventyr. Men i takt med motetrender tilbyr den det kundene vil ha og det er «å være høyere». Samtidig oppstår spørsmålet om det er en forkortelse Cooper S, som i merket betyr uttalt sportsånd og dynamikk, kan kombineres med bokstaven D, som betyr et dieselhjerte og dermed nøysomhet.
Vi fikk den til en test country mana cooper SD, som visuelt skiller seg fra den bensindrevne Cooper S bare ved en ekstra bokstav bak på kjøretøyet, mens sideskjørtene fortsatt sier: Cooper S, og den karakteristiske bokstaven eS er også på de provisoriske gjellene på fenderne og motorpanseret . Designmessig er alt fint og flott, inkludert de to eksosrørene bak og konturene til kun disse tilpasset bakfangeren, og designerne glemte ikke en gang detaljene i form av luftinntak som dukket opp igjen. 17-tommers felger, som er standard på denne modellen, fungerer behagelig og nesten nødvendigvis, vi savnet ikke engang mer enn det.
Ved innreise blir det klart at landsmannen er en typisk mini og at det er det sitter virkelig merkbar høyere, og det er det bedre også åpenhet over hva som skjer rundt kjøretøyet. Det er mye krom og hardplast som vi ikke liker så godt, de har også lagt til et konkret mål pianosvarte, som hever bildet. En diger og karakteristisk sentermåler fikk også plass på toppen av den stående midtkonsollen hos countryman, og ergonomien, som de andre, er selvstendig og krever litt tilvenning. Ganske mange brytere er plassert ganske lavt og bak girspaken er klimaanlegget automatisk, men kun én er sonet. Navigasjonsenhet (som krever tilleggsbetaling) er pent plassert i tidligere nevnte midtmåler, og foran føreren er det kun en mindre turteller og en digital hastighetsvisning.
Førerens arbeidsplass er sporty, plassmessig er den mye luftigere enn andre modeller av dette merket, men forvent ikke plassmirakler. Det er mange oppsiktsvekkende detaljer som lar passasjerene vite at de sitter i bilen høyere prisklasse, blant disse er det verdt å nevne omgivelsesbelysningen med mange fargekombinasjoner, aluminiumslampene som det er etui for briller i pianosvart, og vi kunne fortsette og fortsette.
I andre rad har kjøperen muligheten til å velge mellom to separate seter og en klassisk benk. Vi vil heller velge det siste til fordel for familialiteten nevnt innledningsvis. Bagasjerommet er ikke rekordstort, men det er godt ferdig og har en praktisk dobbel bunn, som du faktisk kan legge noe konkret under. Utstyrsmessig er det en typisk mini (den minnet oss nesten om en BMW), noe som betyr at du stort sett får alt det essensielle og noen godbiter, men for premiumfølelser må du grave ekstra i lommen (og ganske dypt). Parkeringshjelpemidler, xenon lys, navigasjon, panoramatak osv... alt dette kommer fra listen over tilleggsbetalinger.
Den snurret under panseret 2,0 liter diesel, som vi allerede kjenner godt fra stedet under panseret på ulike BMW-modeller. Den akkompagneres av en typisk Robat-lyd ved oppstart, som også er godt hørbar inni, men samtidig trekker den fint og motstår ikke turtall. 105 kW og bare) 305 Nm dreiemoment, ser i praksis ut til å være nok for de aller fleste, og det er også bekreftet å være tilstrekkelig kraftig i praksis. Vi må imidlertid si at basert på bokstaven på siden av kjøretøyet forventet vi litt mer av det Cooper S "sparket", fordi akselerasjonen, selv når du trykker på sportsknappen, ikke er så mye som vi forventet . Motoren overmanner aldri, og på en eller annen måte følte vi at den trengte det ytterligere 20 kW, da den ville være mye nærmere sin bensinbror når det gjelder kapasiteter og dermed mer verdig bokstaven S i navnet. Siden de aller fleste ikke trenger så mye kraft likevel, må vi merke oss at med tanke på dimensjoner og vekt er dette en mer enn tilstrekkelig spretten liten gutt. Bokstaven D er imidlertid kjent for forbruket, som lå på rundt syv liter i testen, som er et solid, men ikke noe oppsiktsvekkende tall med tanke på firehjulsdriften. Gjennomsnittet har stabilisert seg på 7,4 liter. Rekkevidden er imidlertid ganske begrenset på grunn av den relativt lille tanken.
All4 firehjulsdrift det er forventet og velkommen tilpasningsdyktig, som betyr at elektronikken avgrenser dreiemomentet på hver aksel etter gjeldende behov, og i hurtigkjørende svinger tildeler bakhjulene en større mengde (prosent) dreiemoment, noe som gir føreren et smil. bilen føles som en fisk i et kronglete fjellparti fører.
LES MER: Mini med fem dører og mer nytte for første gang
30.400 euro så mye som "basic" cooper SD koster, gitt merket på nesen, er det som forventet, og ekstrautstyret at testeren kunne øke dette beløpet med i underkant av ti tusen, som alt tatt i betraktning er ganske konkret saltet pris. Du får nesten for det fullt utstyrt mini, men ja, fortsatt bare en mini. For disse pengene kan du få en forretningslimousin i D-segmentet fra morselskapet BMW. Med dette mener vi at vi vet hvilken de aller fleste «slovenere» ville valgt.
Mer informasjon om modellen: www.mini.si/countryman/cooperSD
Pris på testmodellen: 30 400 euro (grunnleggende), 39 259 euro (test)
