Mange blir følelsesløse når de tenker på ordet maraton. En løpetur på drøyt 42 kilometer representerer en stor utfordring for en vanlig dødelig. Men det tradisjonelle maraton blekner i forhold til kaihogyo maraton.
Et tusendagers maraton Kaihogyo det er en av de vanskeligste fysiske testene i verden. Få fullfører det, mens de som mislykkes forventes å bli det de tar livet.
De deltar på maraton buddhistiske munker, som tilhører Tendai-skolen for buddhisme. Deres eneste oppgave er å tjene Buddha – og dette kan oppnås gjennom offer og hengivenhet. Dette kan de oppfylle blant annet gjennom kaihogya. En håndfull som dette maratonet etter 1000 dager spredte seg utover mer enn 7 år, fullført vellykket, bør skaffe seg på denne måten bedre forståelse av universet.
Kaihogyo maraton finner sted på brennende Hiei, som ligger i nærheten Kyoto, ellers tidligere japanske hovedsteder. Maratonprogrammet endres hvert år.
Det første året må munken v 100 påfølgende daglig å bestå i det minste 40 kilometer. Samtidig bør man heller ikke glemme forpliktelser i templet, som betyr at han har lite tid igjen til å sove.
Endo Mitsunaga – den siste munken som overkom utfordringen våknet vanligvis like etter midnatt. Så satte han seg på beina halm sandaler og begynte å løpe opp på fjellet og tilbake. På hver rute gjennomførte han bl.a 260 bønnestopp. Han kom tilbake til templet ved 8-tiden om morgenen. Han sov ca 4 og en halv time daglig.
Klarer munken å overleve de første 100 dagene, har han en sjanse til det avslutter konkurransen. I tilfelle han fortsetter å løpe selv på den 101. dagen, må han fullføre maraton til slutt. Tradisjonen tilsier at de som mislykkes må gjøre det selvmord. Under løpeturen kan buddhister oppdage mange graver av sine forgjengere, noe som vitner om maratonets alvor.
Hvis munken bestemmer seg for å fortsette med maraton, venter den samme oppgaven ham i løpet av de neste to årene som i det første. Fjerde og femte år de krever enda mer innsats av ham, fordi han må 30 kilometer støte på 200 dager på rad. Så han er endelig klar for den største utfordringen.
Etter å ha fullført sitt femte år, må han utføre et utmattende ritual ta på, som varer 9 dager. I løpet av denne tiden det er ikke tillatt å spise, drikke eller sove. I tinningen må han være i sittende stilling resiter mantraet. Det er to munker ved hans side hele tiden som sørger for at han holder seg våken. For å gjøre testen litt vanskeligere, hver kveld kl 2 timer å gå etter vann, som ligger 200 meter unna. Han skal ikke drikke det, men tilby det til Buddha-statuen.
Hvis munken lykkes med å fullføre oppgaven, er det hans tur for det sjette året, hvor han er på timeplanen hver dag 60 kilometer løping. I den siste, syvende år, øker avstanden de første 100 dagene til 84 kilometer, mens han resten av året må gjøre 'le' 30 kilometer daglig.
Etter å ha fullført et maraton, kan en munk skryte av at han har tilbakelagt distansen, det samme jordens omkrets.
Fra år 1885 klarte å fullføre en ekstremt krevende oppgave 46 munker. Du lurer sikkert på hvorfor de trenger dette. For munkene fungerer maraton som trening, ved hjelp av dette oppnår de opplysning. Av doiri, deltakere de dør symbolsk, men hvis de klarer det, de føder på nytt. Slik klarer de å finne nøkkelen til å forstå livet og seg selv.
