Hvorfor fortsette der du er ulykkelig? Hva er du egentlig redd for – ensomhet, forandring, det ukjente? Har du overbevist deg selv om at det ville vært bedre om du bare ventet litt lenger? Hvor mange av dine drømmer, mål og gleder har du ofret for å bevare noe som for lengst har mistet sin mening?
Det er vanskelig å innse at man må dra. Men å bli værende til tross for at du vet dette er enda verre. Kjærlighet er ikke en unnskyldning for lidelse. Ingen tilknytning rettferdiggjør glemte behov, stilnet smerte og knust identitet.
Hvis det bare er frykt som holder deg tilbake i et forhold – frykt for ensomhet, for forandring, for det ukjente – da er det ikke lenger kjærlighet. Det er en vane. Det er en unnskyldning. Og hver dag du blir her er et nytt svik mot deg selv.
Frykt holder deg tilbake, ikke kjærlighet.
Hvis du blir værende i et forhold av frykt, ikke kjærlighet, har du ikke vært virkelig til stede på lenge. Frykten for ensomhet kan lamme deg. Det stjeler viljen, motet og energien din. Men det er viktig å vite at hvis du bare blir værende av frykt, fryser det bare smerten, ikke helbreder den.
Hvis du er med forhold, der du konstant er usikker, ulykkelig eller oversett, skylder du deg selv sannheten. Og sannheten er – du fortjener mer enn det.
Komfort er en felle, ikke en løsning
Et kjent miljø, selv om det er smertefullt, virker tryggere enn risiko. Men det er trøst som holder deg fanget i elendighet. Det er farlig å venne seg til tomhet. Å lære å leve uten lykke er ikke en seier. Dette er en stille kapitulasjon. Hvis du forblir ulykkelig fordi du har blitt vant til en ulykkelig hverdag, betyr det at du avviser alle mulighetene som kan gjøre deg i live.
Mot er ikke å bli værende i det kjente. Mot er å velge seg selv når det er vanskeligst.
Din verdi er større enn forholdet som ødelegger deg.
Hvis du har overvunnet alle tidligere hindringer, hvorfor gi opp på deg selv akkurat nå? Hver fremgang du har gjort i livet, hver leksjon du har mestret, er et bevis på din styrke. En feil holdning ugyldiggjør ikke verdien din. Bare glem henne.
Hvis du er i et forhold der du stadig gir, men ikke mottar noe, er det på tide å huske – kjærlighet betyr ikke å gi opp på seg selv.
Ja, det blir vondt å dra. Men smerten vil være en overgang
Å dra er å krysse terskelen for smerte som fører til frihet. Selvfølgelig blir det vanskelig. Å forlate et kjent miljø, å bryte båndene som en gang varmet deg, er smertefullt. Men denne smerten leges. Hver dag du velger deg selv, helbreder du deg selv. Hvert skritt bort fra det gale forholdet bringer deg nærmere det livet du fortjener.
Det finnes ikke noe riktig øyeblikk. Det finnes bare en avgjørelse.
Hvis du venter på det perfekte øyeblikket til å dra, vil du vente forgjeves. Det vil alltid være en grunn til å vente – bursdager, løfter, felles planer. Det vil alltid være noe som vil prøve å overbevise deg om å bli litt lenger. Men sannheten er enkel, avgjørelsen om å dra er ikke avhengig av tid. Det kommer an på deg.
Når du innser at du vil ha mer – og når du endelig tillater deg selv å gjøre det – vil du finne motet du har båret inni deg hele tiden.
