Først når du er klar vil du kunne lege sårene dine

Og dette fortsetter dag etter dag, helt til du en dag innser at denne følelsen tynger deg, og at du er hjemsøkt av en smerte du ikke helt kan forstå. Alt dette sliter deg sakte ut.

Du er forvirret. En liten, men skummel følelse våkner i deg som du ikke kan riste. Du er sikker på at dette er et varsel om noe som kommer. Du begynner å knytte dårlige tanker til følelser. Du bygger selv historier om frykt. Historier du vet er ulogiske. Du overdriver forvirringen og følelsen av hjelpeløshet.

Du er sikker på at noe kommer til å skje, men akkurat nå kan du ikke se at ingenting egentlig er galt. Stoppe. Slutt med det! Alt er akkurat som det skal være, ingenting er galt.

Slutt å projisere falske historier. Slutt å fortelle historier som ikke skjedde.

Hvis du ikke behandler dine følelsesmessige opplevelser fullt ut, blir de med deg som mat du ikke kan fordøye eller gamle klær du aldri kaster. Noen ganger har opplevelser mat, visdom og veiledning i seg. På den annen side er det avfall som har ventet på å bli kastet i søpla lenge.

Når du er klar til å helbrede, må du gå til et trygt sted og fokusere på disse følelsene. La dem vise deg sin opprinnelse. Du vil se øyeblikk som du allerede har glemt. Følelser du har glemt at du noen gang har følt.

Fortiden vil dukke opp i et hjerteslag.

Sakte vil du våkne opp i historien som forårsaket deg uro. Du vil se en del av deg som måtte bryte bort og som bygde en mur rundt hjertet ditt fordi bak det var et sår du ikke kunne lege. Når du er klar, går du bak ham.

Du vil innse at sinne, tristhet og angst er opplevelser som ønsker å vekke deg, ikke knekke deg.

Du blir nødt til å gråte. Å gråte for personen som knuste hjertet ditt, for barnet hvis venner var slemme mot ham. Du må sørge over det du mistet. Du må gå tilbake i tid og fortelle barnet i den for å fortelle deg hva du skulle ha sagt i øyeblikket da de vonde og vonde tingene skjedde.

På den tiden kunne ikke barnet i deg finne ordene. Han klarte ikke å reagere. Du må gjøre dette om og om igjen til du sakte finner ut at det blir lettere – noe som betyr at du gir slipp. Selv om du ikke kan endre tiden eller fra fortiden, men på en måte endrer du historien din.

Slipp lagret smerte.

Du må tillate deg selv å føle deg sårbar og liten. Overgi seg. Ikke slåss lenger. La tårene renne. Du vil se fortiden slik den var og ditt nåværende liv som det er, fullt av håp og potensial.

Verden vil begynne å forandre seg.

Du vil komme ut av dårlige relasjoner og begynne å bygge nye. Du vil begynne å føle takknemlighet for disse enkle tingene. Du vil sove litt lettere. Du vil gradvis begynne å komme tilbake til deg selv Nå vet du at du må gråte når du mister noen. Når du er skuffet, må du være skuffet. Når du vil si noe, må du snakke.

Du lærer ikke i helbredelsesprosessen, du lærer bare hvordan du går tilbake og fikser det du ikke ble ferdig med. Du lærer også hvordan du kan gå videre, hvordan du lever i nuet, hvordan du bearbeider opplevelsene dine i sanntid.

Når du føler deg sterk nok til å se på hva som er galt, begynner du å oppdage sjelen din. Du vet, hun var alltid der. Det ble bare begravet under år og lag av identiteter og stiler og tro og ideer som klynget seg til deg som et skjold.

Du gikk aldri tapt - du var bare skjult.

Hele tiden du føler deg så ukomfortabel, er det bare ditt innerste jeg som prøver å snakke med deg, prøver å minne deg om dets tilstedeværelse. Ikke glem ham. Tror ham fortsatt. Fortsette. Det er mer i livet enn fortiden. Du lever det nå. Nyt hvert øyeblikk av det. Det etterlater den gamle bagasjen av frykt og smerte i fortiden.