Ja, det var du. Glemte du det?
Noen mennesker kommer inn i livet ditt og forvandler alt. Det er som om himmelen ble malt på nytt med nye farger, som om verden tidligere har eksistert i gråtoner, men nå er den endelig levende.
Du har sikkert tenkt på noen. Noen som forsto deg på en måte som ingen andre gjorde. Noen som var helt riktig. Noen som fikk deg til å føle at du ikke trengte masker for første gang.
Vi elsker ofte slike mennesker.
Vi elsker måten de drikker kaffen på. Vi elsker lyden av latteren deres, det rynkede pannen mens de sliter med å forstå noe. Vi elsker dem i øyeblikkene når verden senker farten, når morgenlyset strømmer gjennom vinduet og du er sikker et sekund på at dette vil vare evig.
Men noen ganger – noen ganger blir ikke disse menneskene
Kanskje fordi det er for mange av dem. Kanskje fordi du er for mye. Kanskje fordi en lidenskap av denne størrelsesorden rett og slett ikke kan overleve. Det faller ikke fra hverandre på ett øyeblikk. Det forsvinner sakte.
Vi elsker dem i de små øyeblikkene. Og vi mister dem på samme måte.
Og når det siste slaget kommer – når det virkelig er over – føler du at du kommer til å bli dratt under vann. Men når det skjer, når kjærligheten forsvinner, må du vite én ting: Du var noen før.
Ja, det var du. Husker du ikke?
Dere lo selv før dere satt sammen ved det bordet, lo til dere gråt. Du var viktig selv før de fortalte deg hvor mye du betydde for dem. Du hadde verdi selv før de først henvendte seg til deg for å få støtte. Du har elsket før. Dere var venner før. Du var en drømmer før.
Du var i live før.
Du pustet før du visste navnet deres. Du eksisterte uten deres tilstedeværelse. Livet begynte ikke med dem – og det vil ikke ende med dem.
Du er fortsatt noen. Dette er ikke slutten for deg.
Folk kommer og går. Og bare fordi de dro betyr ikke at de tok en del av deg med dem. De kan ikke ta bort hvem du er.
Kjærlighet, selv om den var flyktig, var sann. Og bare fordi det ikke varte, betyr det ikke at det ikke var viktig.
Men nå?
Nå er tiden inne for å huske hvem du var før de kom. Hva inspirerte deg? Hva drev deg? Hva er det som en gang tente en gnist i deg, før noen noen gang så deg?
Du er ikke bare deres historie. Du er deg selv.
Så fortsett. Se deg tilbake, men ikke stopp der. Husk hva de ga deg – og enda viktigere, husk hva du hadde før.
Du var noen før dem. Glem aldri dette.