Ikke gi opp. Du har fortsatt en lang vei å gå. Noen ganger stopper livet opp uten forvarsel.
Noe som var helt forståelig i går, kollapser plutselig. Mål som var nære på å nås er spredt. Kroppen er sliten, hjertet er tungt, tankene er spredt. Og den indre stemmen som vanligvis holder deg i gang er stilnet.
Det er da fristelsen til å gi opp kommer. Til å stoppe. Til ... Du vet ikke engang hva du skal gjøre, for det gjør for vondt.... Men det er nettopp i disse øyeblikkene, når alt ser ut til å falle fra hverandre, at noe nytt bygges opp inni deg. Noe stille, solid, som du ofte først innser senere.
Når du ikke lenger ser poenget
Det er ingen skam å gå tom for styrke. Det er ingen skam å føle at du ikke klarer det lenger. Det betyr ikke at du er svak – det betyr at du er et menneske. Selv jorden hviler for å føde igjen. Selv havet trekker seg tilbake for å vende tilbake.
Når du ikke ser meningen, ikke let etter den med øynene dine. Finn det med følelse – der det gjør vondt, der det slår. Du kan bli overrasket over å oppdage at noe helt nytt vokser frem fra nettopp det som sårer deg nå.
Ingenting går tapt så lenge du puster.
Du bærer fortsatt alt du er i deg – uansett hvor mye du har mistet. Du kan fortsatt drømme. Du kan føle. Håpet har ikke unnsluppet deg, det bare hviler. Ingenting går tapt så lenge du puster.Hvert utpust er et bevis på at du er her, og hvert innpust er en sjanse for en ny begynnelse.
Det finnes ingen permanent bunn i livet, Men det er et øyeblikk hvor du skyver deg selv vekk. Og så, selv om det er vanskelig, innser du – jeg er fortsatt her. Og dette «jeg er fortsatt her» er ditt største bevis på mot.
Når verden er stille, blir hjertet hørt
På de roligste dagene, når du ikke lenger vet hvor du skal dra, skjer de største forandringene. Når verden er stille, blir hjertet hørt – den ekte, ikke såret, ikke redd. Den som ikke måler verdi i prestasjoner, men i utholdenhet. Den som vet at etter hvert mørke vil det komme lys.
Noen ganger stopper livet deg ikke for å straffe deg, men for å å omdirigere degKanskje du ikke har gått deg vill, kanskje du bare har snudd i en retning som vil vise deg noe du ikke har vært i stand til å se ennå.
Hver slutt er en begynnelse i forkledning
Slutten er ikke fienden. Slutten er et sted hvor noe stopper slik at noe annet kan komme til live. Det siste bladet på et tre betyr ikke slutten på livet, men løftet om en ny vår. Du har også din vår – bare tiden skiller den fra vinteren. Og når den kommer, vil du forstå hvorfor du måtte vente. Fordi noen vekster krever stillhet, mørke og tålmodighet.
Ikke sammenlign tiden din med andres.
Din tid er ikke deres. Din vei er ikke deres. Ikke mål deg selv etter andres fart. Kanskje du måtte stå litt lenger for å lære å se skjønnheten i stillhet. Kanskje du måtte miste noe for å finne deg selv igjen.
I en verden som forventer at vi stadig bevegelse, det er modig å tørre å stå stille. Å sette seg ned, ta et pust og innrømme for seg selv: «Jeg trenger et øyeblikk.» Og i det øyeblikket er du nærmere deg selv enn noen gang før.
Ikke gi opp.
Ikke gi opp, selv om det virker som om du er den siste på veien. Ikke gi opp, selv om det virker som om du ikke klarer det. Ikke gi opp, for livet måles ikke etter hvor mange ganger du faller, men etter hvor mange ganger du reiser deg opp. Det som gjør vondt i dag, vil være din styrke i morgen.
Det som virker for vanskelig for deg i dag, vil en dag bli din historie, som du vil inspirere noen andre med. Du har fortsatt så mye foran deg – så mange dager som vil lukte av en ny start, så mange mennesker som vil se på deg med forståelse, så mye øyeblikk som vil lege det som gjør vondt nå.
Ikke gi opp. Selv om du ikke ser veien i dag, betyr ikke at det ikke finnes. Når du ser tilbake i tid, vil du se at alt dette – hvert fall, hvert gråt, hver tvil – bare var forberedelse til noe større.
Og så vil du forstå at du ikke kastet bort tiden. Du bare vokste.
