Når vi elsker noen, tror vi at de betyr noe – og at de har en fremtid. Men livet følger ofte ikke reglene vi forestiller oss.
Det finnes forhold som aldri helt tar slutt – selv om folk de bryter oppDet finnes en spesiell kategori av kjærlighet som ikke måles etter hvor lenge den varer, men etter hvor mye den forandrer oss.
Og nei, vi holder oss ikke alltid til de menneskene som vekket de sterkeste følelsene, de dypeste lengslene, den største nærheten i oss. Ofte er det nettopp disse menneskene. bli et minne... Og det er ingen tragedie i det. Dette er virkeligheten.
Den moderne ideen om kjærlighet er ofte feilaktig, at den må være evig, ubetinget og perfekt. Men livet lar seg ikke sette i ideelle former. I virkeligheten er det ikke uvanlig at de sterkeste, mest oppriktige og dypeste kjærlighetene ikke er de som varer. Det er de som de markerer oss, de former, og så gir de rom for oss til å bli en ny versjon av oss selv.
Kjærlighet er ikke et løfte om varighet. Det er en prosess.
Fiasko i et forhold er ikke alltid et tegn på at det ikke var en ekte forbindelse. Tvert imotOfte er det slik at to personer rett og slett er på forskjellige indre nivåer i et gitt øyeblikk. Den ene ønsker fred, den andre vekst. Den ene venter på bekreftelse, den andre søker frihet. Og midt imellom – følelser som ikke finner balanse.
At vi ikke bodde hos noen vi elsket med alt vi hadde, betyr ikke at den personen ikke var viktig. Det kunne til og med ha vært nøkkelen.Han som fikk oss til å snakke ærlig for første gang.
Den som skapte oss lærte å sette grenserDen som lærte oss at vi ikke kan forvente at noen andre skal løse det vi ikke er villige til å se på inni oss selv.
Å dra er ikke et nederlag. Noen ganger er det en slutt.
Mange forblir i forhold pga. de er redde, at det å innrømme slutten ville bety at det ikke var helt ekte. Men all kjærlighet som lærte oss noe var ekte – selv om den ikke varte. Varighet er ikke det eneste målet på verdi.
Noen ganger er det å forlate oss det modigste vi kan gjøre. Fordi det betyr at vi ser at kjærlighet alene ikke er nok hvis det ikke er respekt, forståelse, et ønske om gjensidig vekst. Og også – å innrømme at vi har forandret oss. At det vi en gang trengte ikke lenger er nok i dag.
Det er ingenting galt med det. Det er ikke en kald slutt. Det er livet.
De sterkeste kjærlighetene forvandler oss ofte bare – de følger oss ikke inn i fremtiden.
En kjærlighet som tar slutt er ikke et kollaps. Det er en utvikling. Ingen kommer gjennom en slik kjærlighet intakt. Men hvis vi har flaks (og mot), vi går gjennom det annerledes. Mer bevisste, mer ærlige, mer forberedt på fremtiden. Den historien som ikke endte med et liv sammen, kan ha endt med forståelsesom vi aldri ville ha oppnådd uten henne.
Det er ingenting galt med det. Sånn er livet. Sånn er kjærligheten.
