Er kjærlighet virkelig et sted hvor to sjeler aksepterer hverandre – sårede, men ærlige? Finnes det en person som kan omfavne arrene dine og ikke være redd for virkeligheten din? Er det mulig å elske noen uten å forstå smerten deres? Dette er ikke spørsmål som søker perfeksjon, men sannhet. Sannheten om hva det vil si å stå foran en annen person – naken i sjelen, uten maske, uten spill, bare med alt du er.
Alle bærer med seg sin egen historie. Ingen er et blankt ark. Alle har øyeblikk som har preget dem – noen hyggelige, andre vonde.
Alle mennesker kommer inn i et forhold med fortid – med arr som vitner om kampene hun har utholdt. Hun kommer med uuttalte frykter, med små sårbarheter som hun er redd for å vise av frykt for å bli enda mer såret.
Dette er ikke en unnskyldning, men sannheten. Vi bærer alle på en koffert med minner – noen tyngre enn andre. Og i den finnes tvil, forbehold, følelsen av at kjærlighet noen ganger gjør vondt. Men når vi lar noen være nær, lærer vi å stole på hverandre igjen.
Jeg er ikke ute etter perfeksjon, men etter virkelighet.
Perfeksjon er en illusjon, et speilbilde som smuldrer opp ved første berøring av virkeligheten. Det hjertet begjærer er virkelighet – noen som vet hvordan man skal bli værende når ting ikke er enkle. Noen som forstårat kjærlighet ikke alltid bare er kjærlighet, at det krever innsats, tålmodighet og noen ganger til og med stillhet.
Å elske betyr aksepter – alle farger av mennesker, selv de mørkere nyansene. Å akseptere er å se forbi øyeblikket, forbi feilen. Det er den stille forpliktelsen: «Jeg vil bli, selv når det er vanskelig.»
Hvis du ikke tror – på meg, på oss – så ikke bli, dra.
Kjærlighet er også en handling preget av mot. Det krever selvtillit, ikke bare følelser. Det krever tro på at noe vakkert kan bli født fra kaos. Uten denne troen mister alt sin mening.
Hvis noen ikke går åpent inn i et forhold, hvis de ikke tar risikoer, hvis de ikke viser all sin lidenskap åpent, kan de ikke forvente at kjærligheten skal vare.
Å elske betyr å bli, selv når det gjør vondt
Når stillheten mellom to er høyere enn ord, når tretthet og tvil setter seg – Det er da kjærlighetens kraft måles.Å elske noen betyr å stå ved deres side selv når de er distrahert, sint, fortapt. Det betyr å kjempe og bygge broer, ikke å løpe vekk inn i ensomhetens trygghet.
Den som forventer at det alltid skal være lett, vil bli skuffet igjen og igjen. Kjærlighet krever arbeid. – det ærlige, hverdagslige, sårbare arbeidet til to mennesker som lærer å velge hverandre om og om igjen.
Jeg forventer ikke perfeksjon – jeg forventer tilstedeværelse.
Det er ikke et krav, men en respekt. En enkel, men dyp betingelse: vær her, med meg, med sannheten, med viljen til å prøve. Kjærlighet er ikke bare en lidenskap, det er en avgjørelse som gjentar seg.
Livet er for kort til halvhjertede berøringer og tomme løfter. Kjærlighet er ikke et sted for de som er redde for ærlighet. Hvis noen ikke kan elske fullt ut, er det bedre for dem å dra – ikke av sinne, men av respekt.
Kjærlighet som varer
Sann kjærlighet er ikke drevet av perfeksjon, men av vilje. å vokse sammen, selv gjennom sprekkeneSlik kjærlighet lover ikke alltid lykke, men virkelighet.
Og så – hvis du ikke vil elske meg når jeg er nede, når jeg tviler på meg selv, når jeg lærer å bli en bedre versjon av meg selv, så vær så snill å gå.
