Hvorfor viser vekten flere kilo når du er stresset og under konstant press? Har du lagt merke til at tretthet gjør at du får lyst på søtsaker og at du mangler viljen til å trene? Hvordan er det mulig at en enkelt periode med anspenthet kan endre appetitten din og kroppsformen din?
Er du stresset, og kroppen din takler det ikke lenger? Dagens livstempo har blitt fange med høye forventninger, konstante distraksjoner og forpliktelser som ofte overskrider en persons utholdenhetsgrenser. Selv om stress vanligvis er forbundet med rastløshet og angst, har mye dypere konsekvenser som er umerkelig innskrevet i kroppen vår.
Hormonene som skal støtte balansen vender seg mot oss. Vi sier til oss selv at vi skal ta igjen det senere – men i mellomtiden bygger trettheten seg opp, søvnløsheten setter inn, og spisevanene glir over i kaos.
Alt dette sammen skaper ideelle forhold for at fett kan begynne å hope seg opp akkurat der vi minst ønsker det.
Kortisol – et hormon som senker stoffskiftet
Kortisol regnes som en nøkkelperson i stressresponsen. Dens primære funksjon er å forberede kroppen på å møte fare, noe som ikke var et problem tidligere. I dag er imidlertid dette hormon Den frigjør for mye og over for lang tid, noe som fører til en rekke endringer.
Når kortisolet forblir forhøyet, stimulerer suget etter søt og fet matDet senker også stoffskiftet ditt ettersom kroppen prøver å spare energi. Resultatet er opphopning av fett rundt magen, et karakteristisk tegn på langvarig stress.
Dårlig søvn som en usynlig alliert av vektøkning
Hvis natt etter natt du sover mindre enn sju timer, befinner kroppen seg i en ond sirkel. Mangel på søvn fører til en ubalanse mellom leptin og ghrelin – hormoner som regulerer metthetsfølelse og sultfølelse.
Når du er stresset, våkner du opp uten energi, noe som ofte fører til overdrevent matinntak, fordi kroppen leter etter en rask kilde til drivstoff. Det er derfor mange griper etter enkle karbohydrater om morgenen etter søvnløse netter. De forbedrer humøret på kort sikt, men på lang sikt fremmer de fettlagring.
Kronisk utmattelse reduserer bevegelighet
Kortisol senker også nivåene av dopamin og serotonin, som er ansvarlige for følelser av nytelse. Dette gjør folk mer sannsynlig til å velg hvile på sofaen enn å gå eller trene. Selv daglig aktivitet, som forbrenner mange kalorier, avtar.
I stedet for å ta trappene, trykker vi på heisknappen. Dette øker kaloriinntaket og reduserer kaloriforbruket – en kombinasjon som fører til langsom, men jevn vektøkning.
Uregelmessige måltider og overspising under press
Stress fører til at mange spiser når de kan, i stedet for når de egentlig trenger å spise. Hovedmåltider flyttes til sent på kvelden, når stoffskiftet allerede er tregt. Dette er et vanlig fenomen. emosjonell overspising, der mat brukes til å lindre spenninger.
Psykisk utmattelse som en kilde til fysiske endringer
Bak langvarig stress ligger det en dyp psykologisk utmattelse. Konstant tenkning om forpliktelser, følelser av hjelpeløshet og bombardement med informasjon skaper en tilstand som kroppen oppfatter som farlig.
Dette gjør at en person mister motivasjonen til å ta vare på seg selv. Mindre trening, uregelmessig spising og mangel på søvn er ikke karakterfeil – de er en naturlig reaksjon fra kroppen som prøver å overleve.
