Kvinner gir og gir og forventer ikke mye tilbake. De ser ofte ut til å nøye seg med minimumskravet, og noen ganger er den eneste standarden partneren deres oppfyller at de eksisterer i livene deres.
Bare at de ikke er alene.
Hvorfor gjør de dette? Hvorfor glemmer de seg selv, sine behov og krav og går med på hva som helst bare for å bli elsket?
hva slags kjærlighet er dette hvis det kommer til uttrykk gjennom dårlig oppførsel, uansvarlighet, respektløshet, egoisme, utnyttelse, følelsesmessig løsrivelse, utroskap?
Hvorfor aksepterer de smuler og tolererer mishandling av frykt?
Frykt for at de ikke skal være alene, frykt for at de ikke finner noen bedre. Frykt for det ukjente. Frykt for å bli dømt av samfunnet hvis de ikke gifter seg og stifter familie. Frykt for konstant nye begynnelser.
De oppfatter et brudd som en fiasko. De tolererer dårlig oppførsel i et forhold til de ikke lenger kan ignorere det og blir ledet til beslutningen om å redde sine egne liv.
Hvis dette ikke er tilfelle, forblir de i forholdet til de opplever en slik frykt.
Og når de skilles, de lurer fortsatt på om de gjorde alt for å redde forholdet. De synes det er vanskelig å se og akseptere fordelene med ensomhet.
De forstår ikke at når de er alene, singel, kan de gjøre endringer og omveltninger i livene sine. For å kunne finne ut hva de vil, utvikle selvkjærlighet og selvrespekt. De setter grenser.
De bestemmer seg for å aldri nøye seg med et giftig forhold igjen. De får innsikt, kunnskap og visdom som vil hjelpe dem til å få sunnere og mer tilfredsstillende forhold i fremtiden.
Alle har sitt eget lerret å tegne en skisse av livet sitt på, med nye kriterier, hva han vil og hva han ikke vil akseptere i neste forhold. Han kan endre tankesett og anerkjenne makten han har over sine beslutninger. Ansvaret han har for seg selv og sin lykke og velvære.
Han kan lære å elske på sine egne premisser. Han kan velge respektfull kjærlighet fremfor ethvert forhold, unngå ensomhet og følelser av utilstrekkelighet.
Ved å nekte å akseptere feilbehandling, kan han begynne å behandle seg selv bedre og verdsette seg selv mer, og forstå at det å være alene er bedre enn å være i et dårlig forhold.