Har du noen gang lagt merke til at de smarteste menneskene rundt deg ikke akkurat er kveldens sosiale stjerner? Kanskje du har en venn som heller vil tilbringe fredagskvelden med hodet i en bok enn med et glass i hånden og føttene på dansegulvet.
Ved første øyekast virker det merkelig at de intelligente mennesker sånn. Er ikke sosialitet, nettverksbygging og filtrerte gruppebilder grunnlaget for moderne lykke? Men vitenskapen sier noe annet – og ganske overraskende.
Mer hjerne, mindre sosialisering?
Forskning viser at svært intelligente mennesker ofte opplever mindre tilfredsstillelse av hyppig sosialisering og har en tendens til å ha en smalere vennekrets. Og når vi forstår bakgrunnen, blir det hele helt logisk.
Så hvis du er fornøyd med noen få gode venner (eller bare deg selv), kan det være et tegn på høyere intelligens. Hvis vi bare hadde visst dette på barneskolen – hvor mange ubehagelige avganger fra «kuleklubben» kunne vært spart!
Men la oss bytte på. Så hvorfor betyr flere grå celler mindre skravling?
Det primitive mennesket i oss leter fortsatt etter stammen
For å begynne, la oss hoppe tilbake noen tusen år – til en tid da det «sosiale nettverket» faktisk var en ild midt i skogen. Mennesker er evolusjonært skapt til å leve i små, sammenhengende samfunn. Denne forståelsen støttes av den såkalte «savanneteorien om lykke», som hevder at hjernen vår fortsatt er tilpasset å leve i en stamme på rundt 150 mennesker.
For folk flest er regelen: mer sosialisering = mer dopamin. Vennlige samtaler, delt latter og felles øyeblikk utløser et rush av feel-good-hormoner og en følelse av tilhørighet.
Men hva skjer når noen er litt mer kognitivt over gjennomsnittet?
Mer selskap? Nei takk.
En studie fra 2016 publisert i British Journal of Psychology, avdekket et ganske kontrastfylt bilde: mens folk flest elsker å omgås sosialt, er svært intelligente individer med et hyppig sosialt liv ofte mindre tilfredse.
For disse individene betyr ikke mer sosialisering mer lykke – noen ganger til og med det motsatte. I stedet for å gi dem energi, tapper ofte fulle møteplaner dem og distraherer dem fra de tingene som virkelig gir dem glede.
Eller for å si det mer levende: mens folk flest uten sosiale kontakter raskt føler seg ensomme, trives ofte svært intelligente mennesker nettopp i ensomhet. Til helgen med en bok, en notatbok eller et tankeeksperiment? Ideelt. For småprat på et arrangement med gratis prosecco? Mekanisk.
Hvorfor smarte mennesker foretrekker ensomhet (og hvorfor de ikke trenger å forklare det til alle fremfor drinker)
1. Fokuser på langsiktige mål
Svært intelligente individer investerer energien sin i prosjekter som krever tid, fokus og visjon – enten det er å skrive en roman, bygge et selskap eller utvikle sin egen kvantealgoritme. Langvarig kameratskap er ikke en belønning for dem, men en distraksjon.
2. Kvalitet > kvantitet
I stedet for et nettverk av bekjente, satser de på noen få dype, ekte forhold. Det er som å velge et gourmetmåltid på en intim restaurant i stedet for å hente alt fra en buffet. (Og ja, i dette tilfellet er det ingen skam å spise alene.)
3. Bedre tilpasning til den moderne verden
Selv om hjernen vår fortsatt er i stammemodus, er svært intelligente individer bedre tilpasset dagens fartsfylte, urbane tempo. De trenger ikke konstant selskap for å føle seg meningsfulle.
4. Nyte uavhengige aktiviteter
Skriving, programmering, maling, utforskning av universet i hodet ditt – alt dette gir dyp oppfyllelse. Det handler ikke om å unngå venner, det handler om å følge din egen indre melodi.
Konklusjon: omdefinering av lykke og sosiale normer
Tanken om at smarte mennesker har færre venner kan høres trist ut ved første øyekast. Men – hvem sier at lykke bare ligger i antall bursdagskort?
For folk flest er venner en viktig del av lykke. For de svært intelligente kan imidlertid det motsatte ofte være sant: for mye sosial støy kan fortynne følelsen av indre tilfredshet.
Disse menneskene finner lykke i:
- dype, oppriktige forhold
- langsiktige kreative eller intellektuelle prosjekter
- og – uten et snev av skam – i stillhet
Så hvis du noen gang har lurt på hvorfor massearrangementer sliter deg ut raskere enn en 10 km-løping, eller hvorfor en ensom kveld hjemme gir deg mer enn å slappe av på en bar – er du ikke rar. Kanskje du bare er ... smart programmert til en annen versjon av lykke.
Og hvis du har en venn, som av og til forsvinner inn i sin hule av introspeksjon – ikke bekymre deg. Han ignorerer mest sannsynlig ikke budskapet ditt – han utvikler bare en ny teori om universet. Eller skriver han en roman igjen. Hvem vet.
Neste gang du nyter ensomheten i fred og ro, tenk: kanskje det er da hjernen din får akkurat det den trenger for å skinne.
