«Høyere, raskere, sterkere» er et ordtak vi ofte hører når vi snakker om idrettsprestasjoner. Hva med dypere? Man går der lavere, saktere og veldig rolig. Dette er en helt annen dimensjon ved fysisk anstrengelse, som er enda mer knyttet til psykologisk forberedelse enn fysisk. Sommerferien på havet nærmer seg, hvor mange tilbringer deler av den under vann. Hemmeligheten med å holde pusten i lang tid dypt under overflaten ble avslørt for oss av Samo Jeranka, som har den slovenske dybderekorden i fridykking. Nylig, med ny slovensk rekord, vant han tredjeplassen i disiplinen statisk apné ved verdensmesterskapet i Beograd. Og hvordan føler en person som kan vare åtte minutter og åtte sekunder under vann i stasjonær stilling?
Undervannsapné er kroppens forbindelse med sinnet, for kun ved å mestre kroppen og sinnet kan vi oppnå gode resultater. Du sier at vi alle feilaktig innbiller oss at det er en adrenalindrevet ekstremsport, men i virkeligheten er det langt fra det. Så hva er det?
Interessant spørsmål. Personlig tror jeg det er en aktivitet hvor vi gir kroppen en sjanse til å roe seg helt ned. Interessant nok er den enkleste måten å oppnå dette på å slutte å puste og dykke under vannoverflaten. Det høres ekstremt og farlig ut, men mange vet ikke at kroppen vår er ekstremt godt tilpasset slike forhold. Med spesielle mekanismer begynner han å spare energi, og det er derfor vi i dag ser en haug med konkurrenter som kan vare åtte minutter eller mer under vann.
Hvordan oppnår du en tilstand av avslapning for et fantastisk dykk?
Jeg prøver å starte hvert dykk så avslappet og rolig som mulig. Med teknikkene puste og autohypnose fokuserer jeg kun på øyeblikket jeg befinner meg i. Dette er en stor utfordring, fordi forventningene stadig belaster tankene våre. Til tross for alle teknikkene kan jeg aldri slappe av så mye på overflaten som jeg kan på 20, 30 eller 50 meters dyp. Der utløses reflekser som roer ned alle prosessene i kroppen vår. Tankene fokuserer kun på noen få små ting som må kontrolleres for å gjøre dykket trygt og vellykket.
Og frykt, dypt under overflaten?
Det er ingen frykt, men det er stor respekt for miljøet jeg våger meg i. Samtidig er det viktig å være klar over farene som lurer der. Vann er et medium hvor overlevelse uten pusteapparat er umulig, og samtidig kan høyt miljøtrykk forårsake skade på indre organer. Dette er fakta jeg tar hensyn til ved hvert dykk, så jeg dykker aldri alene. Jeg har alltid en partner ved min side som kan hjelpe meg ved problemer.
Føler du deg også knyttet til andre undervannsskapninger, fisk og sjøpattedyr som delfiner og hvaler der nede?
Faktisk er hovedgrunnen til at jeg driver med fridykking den utrolige følelsen av frihet når jeg sakte synker til bunnen av havet. Jeg anser livet i den formen som er gitt til mennesker som et stort privilegium, så jeg ser aldri etter paralleller med andre vannlevende skapninger. Men jeg beundrer dem når de svømmer frem og tilbake med all sin eleganse.
Du er en internasjonal AIDA-dykkerinstruktør. Du leder dykkerkurs ved bassenget i Tivoli. Hvem deltar på dem og hvordan foregår de?
Fridykking blir mer og mer populært. Antallet undervannsjegere øker også fra år til år. Med min kunnskap og veilede treninger og kurs ønsker jeg å bringe dykking nærmere et bredere publikum. Jeg tilbereder dem systematisk gjennom hele året slik at de er i best stand når de skal på sjøen om sommeren. Resultatene og fremgangen er spennende. Fridykkertrening passer for alle, så jeg vil gjerne utvide disse aktivitetene i fremtiden.
Dykker du også på sjøen som en del av kurset?
Ja, vi drar til sjøen i begynnelsen og slutten av sesongen. Det starter i oktober og slutter i juni. Siden fridykking hovedsakelig er knyttet til svømming i dypet, prøver jeg å lære folk det grunnleggende om trygg dykking med kurs til sjøs, og spesielt trykkutjevningsteknikker, som er et vanlig problem for nybegynnere.
Jeg vet at dere spydfiskere ikke liker å gi bort deres hemmelige steder, men hvilke steder i Adriaterhavet vil dere anbefale for feriedykkere?
Selv er jeg tilhenger av avsidesliggende steder hvor det ikke er masseturisme. Mitt favorittsted ved Adriaterhavet er vannet på øya Vis. Biševo, Svetac, Brusnik og Palagruža er øyer som jeg drømmer om hele året. Følelsen når du svømmer på en avsidesliggende øy og fanger en fisk er helt fantastisk!
Mer informasjon:
www.jeranko.si, www.spz.si
