For du elsker meg ikke bare når jeg er glad, men også når jeg viser deg de delene av meg som jeg ikke liker. Min sårbarhet, tristhet, smerte, følsomhet, frykt.
Jeg trenger deg fordi stemmen din beroliger meg. Det beroliger min kropp og sjel. Jeg er fornøyd med ham.
Jeg trenger deg fordi du tåler dramaet mitt og gir meg uendelige muligheter til å forandre deg samtidig som du aksepterer meg for den jeg er. Ufullstendig, med alle feilene.
Fordi du prøver hardere enn noen noen gang for å få meg til å føle meg trygg i armene dine.
Jeg trenger deg fordi jeg ikke kan forestille meg en tid uten deg.
Jeg trenger deg fordi jeg er den lykkeligste og beste jeg med deg. Fordi du ikke ønsket å forandre meg, fordi du lot meg være, for fortsatt å være den jeg er.
Fordi du ikke påtvinger dine ideer, i stedet viser du meg at vi kan ha forskjellige meninger, at vi er helt forskjellige individer, mennesker, men likevel ett, sammen uovervinnelige.
Du er ikke perfekt. Du har feil og feil som alle andre, men du er perfekt for meg. Våre feil og feil passer sammen som et puslespill.
Jeg trenger deg fordi du oppmuntrer meg til å følge drømmene mine. Jeg trenger at du er der for meg.
For du vil være med meg, selv om vi ikke er enige om alt, jeg føler at du alltid vil velge oss, uansett hva som skjer.
Jeg trenger at du er en trygg havn som jeg kan gå inn i etter en hard dag. Jeg trenger at du holder meg og trøster meg når jeg er nede.
Jeg trenger ikke noen som blindt følger meg, men noen som vil være seg selv. Sånn du er.
Jeg trenger deg fordi du er – du. Ingen er som deg. Du er min klippe. Min kjærlighet.
