Jeg innrømmer at da jeg satte meg ned ved tastaturet for å skrive denne artikkelen, ble jeg litt redd. Ikke den typen redd man blir når man kjenner bakenden av en Ferrari miste veigrepet i en sving i 180 km/t. Det er en annen type frykt. Eksistensiell. Jeg lurer på om dette er siste gang jeg, Jan Macarol, skriver en lederartikkel som denne «for hånd» før jeg blir erstattet av en algoritme som ikke drikker kaffe, ikke klager over skatter, og kan skrive hele Shakespeares verk på et blunk. Professor Stuart Russell, mannen som bokstavelig talt skrev læreboken om kunstig intelligens, sier at vi ikke er langt unna det scenariet. Og hvis han sier at vi er i trøbbel, bør vi lytte til ham.
