Jeg vet hvordan det er. Jeg kjenner følelsen når man elsker noen av hele sitt hjerte, men samtidig lever i uvisshet. Når du en dag føler deg som hans eneste, og den neste som bare et av alternativene hans. Når ord og handlinger ikke snakker samme språk. Når du venter. Du venter på at han skal innse verdien din, at han skal vokse opp, at han skal bestemme at du endelig skal komme først. Og sannheten? Dette øyeblikket kommer kanskje aldri.
