Da jeg først så inn i partnerens øyne forelsket, trodde jeg at jeg så alle regnbuens farger i dem, og så trodde jeg et øyeblikk at jeg bare så én – kjærlighetens farge. Fem år senere kan denne fargen ikke lenger bare oppdages med øynene, men med hver eneste celle i mitt vesen, med hvert pust jeg tar ved siden av ham om morgenen.
Kjærlighet etter fem år det er ikke lenger den første, lengtende, brennende kjærligheten. Ikke flere gnister som ryster nervene dine og holder deg våken hele natten. Det er noe mye dypere, mer subtilt, men likevel kraftigere. Dette er moden kjærlighet.
Som den kloke forfatteren Antoine de Saint-Exupéry en gang sa: "Å elske er ikke å se på hverandre, men å se sammen i samme retning."Dette er det etter fem år du skjønner det virkelig. Kjærlighet er mer enn bare en lidenskapelig søken etter nytelse i en annens omfavnelse, det er også et felles liv, en felles drøm, en felles retning, selv når du er på forskjellige veier.
Jeg liker å huske den anekdoten da vi bestemte oss for å gå en tur i fjellet midt på sommeren. Det var en stigning som var lett farbar for ham, men for meg var det en skikkelig utfordring. Da jeg snublet, trøtt og på grensen til fortvilelse, snudde han seg mot meg, rakte meg hånden og sa: «Vi skal ikke komme oss til toppen, men å tilbringe denne dagen sammen». Det spiller ingen rolle hvor fort vi går, det er viktig at vi går sammen." Det var en leksjon som formet min forståelse av kjærlighet og forholdet vårt.
I disse fem år Jeg lærte at kjærlighet noen ganger er stille. Det handler ikke alltid om store gester, spektakulære gaver eller lidenskapelige klemmer. Noen ganger er kjærlighet når noen hjelper deg med å vaske oppvasken etter en lang dag, når de forbereder deg kaffe akkurat slik, slik du liker det best, eller ved at han tar tak i hånden din midt under en tur og forteller deg hvor mye han elsker deg.
Jeg lærte også at kjærlighet krever arbeid. Det er ikke alltid lett. Noen ganger må du inngå kompromisser, noen ganger må du innrømme en feil, noen ganger må du snakke om vanskelige ting. Men det er dette arbeidet, denne innsatsen som også gjør kjærligheten så spesiell. Hvert øyeblikk vi tilbringer sammen, hvert skritt vi tar sammen utdyper dette båndet mellom oss.
Moden kjærlighet er like dyp som havet, like uendelig som universet, og overrasker meg hele tiden med de nye dybdene og dimensjonene det kan nå. Etter fem år landet kjærligheten. Det er ikke lenger den turbulente, flyktige kraften. Den er sterk, stabil, den er som et hjem hvor jeg gjerne lander igjen og igjen. Kjærlighet etter fem år er fred. Det er et krisesenter. Det er hjemmekos. Det er lojalitet. Det er å vite at det er noen ved din side som elsker deg betingelsesløst, uansett hva livet kaster på deg.
Og tro meg, jeg ville ikke ha det på noen annen måte.
