Adel Abidin, Tomaž Črnej, Adela Jušić, Maja Hodošček, Mladen Miljanović, Simon Norfolk, David Tartakover, Susan Silas, Milica...
Adel Abidin, Tomaž Črnej, Adela Jušić, Maja Hodošček, Mladen Miljanović, Simon Norfolk, David Tartakover, Susan Silas, Milica Tomić, Stefanos Tsivopoulos, Bojan Salaj, Artur Zmijewski, Dalibor Bori Zupančič
Celje senter for samtidskunst
Steder: Galleri for samtidskunst og kunstsalong
30.6. – 11.9.2011
Du er hjertelig velkommen til åpningen av utstillingen torsdag 30. juni kl. 19.00 i Galleri for samtidskunst Celje.
Et av de grunnleggende spørsmålene i det moderne samfunnet er hva som er årsakene til kriger, og om de kan forebygges? Er dette i det hele tatt mulig i et samfunn med eksisterende politiske, økonomiske og bedriftsmessige maktforhold og hierarkier som karakteriserer det som et samfunn med pålagt imperial orden?
Utstilling Kontinuitet vil ta opp temaer knyttet til krig, folkemord og minne. Med kunstneriske prosjekter knyttet til andre verdenskrig, den israelsk-palestinske konflikten, krigene i Irak, Bosnia, Afghanistan, folkemordet under andre verdenskrig og i Srebrenica, vil hun forsøke å peke på fenomenet permanent global krig, der fred kun fremstår som en mellomperiode mellom én krigstilstand og en annen.
Den vil forsøke å ta opp krigsproblemet i flere retninger: gjennom forskning på og rekonstruksjon av traumatiske hendelser; gjennom å fokusere på krigens konsekvenser, som preger både mennesker og landskap og arkitektur, gjennom å utforske hvordan historie og konfliktsituasjoner er innskrevet i rommet og blir en del av dets identitet, gjennom å problematisere den medialiserte representasjonen av krig, og gjennom vitnesbyrd og historier fra mennesker som opplevde krig.
Gjennom ulike kunstneriske strategier vil utstillingen snakke om et samfunn som, uten å ta hensyn til alle etiske prinsipper, bestemmer over et medmenneskes liv og død, gjør kriger til en kalkulert global jakt på politiske og økonomiske mål, hvor ressursbruken ikke har noen grenser, og hvor ansvaret for ødelagte menneskeliv – som ikke bare gjelder de direkte involverte, men også alle andre som deltar i kriger gjennom salg av våpen og andre «usynlige» måter, opprettholder og legitimerer dem for egen profitt og politiske interesse – er pakket inn i en politisk løgn foran alles øyne. Med verk av tretten kunstnere vil utstillingen snakke om krigens kontinuitet og absolutthet, dens konstante tilstedeværelse, fremveksten av stadig nye krisesentre og konflikter, dens uforståelighet og nødvendigheten av bevissthet og erindring (omtrent 205 millioner mennesker døde i kriger og folkemord på 1800- og 1900-tallet).
Minnesmerke (2009), animasjon og videoinstallasjon av en irakisk kunstner Adela Abidina, basert på en sann hendelse fra 1991, da amerikanske styrker bombet Bagdad, smelter sammen fiksjon og virkelighet for å fortelle historien om det uimotståelige behovet for nærhet, tilhørighet og tilknytning, samt en ødelagt by.
Installasjon Feil (2010) Celje-fotograf Tomaž Črnej, som består av en serie fotografier fra Auschwitz og massegraven i Laško pri Celje, der hundrevis av krigsfanger og sivile ble drept etter slutten av andre verdenskrig, snakker om steder preget av historie, folkemord og kollektiv hukommelse.
I videodelen Snikskytter (2007) Adela Jusic Hun konfronterer barndommen sin i det beleirede Sarajevo og øyeblikket da kunstneren, som ti år gammel jente, møtte sitt livs største tap – farens død.
Videoinstallasjon Råmateriale (2010) Celje-kunstnere Maja Hodošček Den snakker om krigsveteraners psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, fremveksten av angst og frykt for mennesker. Den gir seeren et innblikk i en ung amerikaner som deltok i krigen i Irak som soldat.
Okkupere, romlig installasjon Mladen Miljanović, ved å bruke militært visuelt vokabular i en kunstnerisk kontekst, problematiserer ironisk nok militariseringen av samfunnet.
Fotoserie Burke + Norfolk: Fotografier fra krigen i Afghanistan representerer et «kunstnerisk samarbeid» mellom John Burke, som, som krigsfotograf, tok fotografier under den andre anglo-afghanske krigen (1878–80) og Simon Norfolk, som reiser til Afghanistan i 2010, følger i Burkes fotspor og lager en serie fotografier i en samtidskontekst. Verket taler om kontinuiteten i konflikt og imperialisme i dette fattige landet.
Fotoserie Jeg er her. (2004) av en israelsk designer DavidTartakover, som fremstår på fotografiene som et stille vitne til tragiske hendelser, snakker om konsekvensene av den israelske okkupasjonen, om å ta ansvar og om livet i et konfliktfylt rom.
Helmbrechts-turen (1998–2003) Kunstnere fra New York Susan Silas er en nøyaktig rekonstruksjon av den tvangsmarsjen til 580 jødiske fanger etter slutten av andre verdenskrig. Den visuelle representasjonen av den 350 kilometer lange reisen fra leiren i Tyskland til Tsjekkoslovakia, der 95 kvinner døde, inkluderer fotografier og kunstnerens notater.
Milica Tomic i videoen Trafikksikkerhet (2007–08) reiser til Srebrenica, hvor minst 8000 muslimske menn og gutter ble drept i 1995. En reise inn i hjertet av traumet etter folkemordet, inn i en verden av kvinner uten menn, landsbyer uten mennesker, er et forsøk på å forstå hvordan man kan overleve og gå videre med livet til tross for uopprettelig tap.
I en videoinstallasjon Intervjuet (2007) Stefanos Tsivopoulos Ved å gli mellom det virkelige og det rekonstruerte, utforsker han spørsmål rundt historisk representasjon, personlig hukommelse og tolkning, og medienes formidling av virkeligheten.
Foto Kočevski Rog Bojana Salaja er en del av en fotoserie Landskap (2008-), som gjennom sine opptak av spesifikke områder i det slovenske landskapet som har blitt symboler på slovensk nasjonal identitet, leder til spørsmål om å nytenke, evaluere og forstå historie.
I arbeidet 80064 (2004) Artur Zmijewski overtaler en tidligere fange fra Auschwitz konsentrasjonsleir om å gi tilbake sitt tatoverte nummer. Verket snakker om tvang og autoritet, og om tilpasning og underkastelse som den eneste mulige formen for overlevelse.
Han reflekterer over krigens varighet i arbeidet sitt. Det varer, det varer, det varer (2011) Celje-kunstner Dalibor Bori Župancic, som gjennom sin installasjon blant annet refererer til masselikvideringene av politiske fanger på gårdsplassen til Stari Piskar i Celje, da 374 mennesker ble drept av okkupantene fra september 1941 til august 1942 uten noen domfellelse.
Gratis adgang. DU ER INVITERT!
CELEIA – SENTER FOR SAMTIDSKUNST
Gallery of Contemporary Art and Art Salon, Trg Celjskih knezov 8, 3000 CELJE
Telefon: 03 / 42 65 156
Åpent: tirs – fre 11:00 – 18:00, lør 10:00 – 12:00, søn 14:00 – 18:00, mandag stengt