Vi streber alle etter en følelse av lykke, som alle forestiller seg annerledes. Derfor er det ikke overraskende at mange verdenskulturer også har noen retter i sine kulinariske tradisjoner som sies å ha en spesielt positiv effekt på velvære og lykke til de som spiser dem.
En tradisjonell rett i det sørlige USA, Hoppin' John, laget av bønner, sies også å øke rikdommen.
I Tyskland, Skandinavia og Polen sverger de til syltede tyttebær.
Fra Sør-Amerika til Europa anses grønne bladgrønnsaker som grønnkål, spinat og kål å bringe rikdom.
I Tyrkia er granateplet en heldig frukt av mange grunner. Den røde fargen representerer menneskets hjerte, liv og fruktbarhet, dens medisinske bruksområder representerer helse, og dens rikelig med runde frø representerer velstand i alt som håpes å bringe en ny begynnelse.
Det kinesiske ordet for fisk sies å høres likt ut som ordet for overflod, noe som gjør fisk, som må serveres hel, fra hale til hode, til en lykkerett.
Mange steder i verden anses runde frukter å bringe lykke. I Spania anbefales det å spise 12 druer for lykke, mens på Filippinene regnes tretten som et lykketall.
På Cuba, Portugal, Ungarn og Australia symboliserer griser fremgang, ettersom de alltid skyver snuten fremover når de spiser, og som noen hevder, aldri beveger seg bakover.
På grunn av sin gyldne farge regnes maisbrød som en bringer av overflod og luksus.
Å gjemme diverse «skatter» i kaker og desserter er en velkjent tradisjon i mange land. For eksempel gjemmer de i Hellas en mynt i en vasilopita-kake, og i Skandinavia gjemmer de en mandel i en risgrøt. Den som finner «skatten» vil ha en spesielt lykkelig fremtid.
Mens noen matvarer sies å bringe lykke, sies andre å ha motsatt effekt. For eksempel beveger laks seg bakover i strømmen, noe som symboliserer tilbakeslag og fiasko. Kylling sies også å symbolisere anger over tidligere hendelser, og fjær symboliserer flyktig lykke som flyr for fort bort.
I Japan, Kina og noen andre asiatiske land gir en rett med lange nudler lang levetid.
