Matej Vrenk er en reisende og fotograf som foretrekker å reise rundt om verdens hjørner på sykkel. Han er sin egen sjef, lever enkelt og i harmoni med naturen, lidenskapen hans er surfing eller surfing på bølgene i uberørte tropiske steder og hulahopring med venner.
Han tilbereder en utmerket rett for alle i en marokkansk rett, kalt en tagine, med glede og kjærlighet.
Hva fikk deg begeistret for fotografering?
På sykkelturene mine rundt i den underutviklede verden, har jeg alltid ønsket å fange de spesielle øyeblikkene og bildene og også presentere for andre denne annerledes måten å reise på (du reiser med din egen energi, du er avhengig av deg selv, du kommer og går, du stopper der du vil). Lokalbefolkningen respekterer deg og deler det de har med deg. Etter at du har vært på sykkelen i flere timer lurer du på hvorfor jeg trenger det, men til slutt er det eneste minuset en vond rumpa. Alt annet sitter i hodet.
Du har tatt bilder i ganske mange år, men likevel må du ha noen nye fotografiske utfordringer?
Jeg blir mer og mer opptatt av surfefotografering og min største utfordring er fotografering fra vannet. Det vil si kamerautstyr i kofferten, finner på bena... og når du svømmer blant bølgene uten surfebrett - er dette noe av det vanskeligste, å lese havet, forutse surferens bevegelse og så komme seg vekk fra ham , og "overleve" (ler). Det er en slitsom ting, men det åpner for en helt ny dimensjon av surfefotografering. I år tok jeg mitt første såkalte green room-bilde inne i en bølge eller tube.
Men hvordan får du jobb hjemme, i Ljubljana, hvor det ikke er noen bølger for surfing eller fotografering?
For noen år siden ble jeg tiltrukket av kunsten å ringspinne eller tute. Vi startet med venner i hagen, bare som en hobby, i år vokste det til seriøs rekreasjon. Jeg går på Inergia-kurs med Ines Rutar, den første lisensierte humpinginstruktøren i Slovenia. Jeg prøver å nynne hver dag, på tur, i regnvær, hjemme på kjøkkenet, i lunsjen, på arbeidsdager og ved midnatt før sengetid. På varmere dager møtes vennene mine og jeg i parken ved siden av Gradaščica, under Barjanska-gaten.
Som representant for det mannlige kjønn, er du i mindretall på hulahopring?
Jeg er alltid den eneste fyren på treninger, en gang så langt har det hendt at en dame klarte å ta med følgesvennen sin, hvis retur vi fortsatt venter på. Jeg har ikke noe imot det. Tilfredsstillelsen du får av å spinne bøylen er hinsides alt, som jeg vil si, tabu om hvem denne sporten er for.
Sommer og ferie er rett rundt hjørnet, planlegger du en ny tur?
Jeg legger aldri planer langt i forveien. Til sommeren skal jeg ta bilder igjen på surfeleiren Ujusansa, for dagen der går etter min smak. Livet i naturen, telt, hav, sol og bølger, god stemning i laget og den spennende følelsen du får når du fanger øyeblikket når en trainee rir på en bølge for første gang. Hva da, jeg bestemmer fortsatt.
Hvis du kunne gjøre hva som helst, hvor som helst i verden, hva ville det vært?
Jeg ville valgt et sted hvor det ikke er radiatorer i husene, det vil si et varmt sted ved havet, hvor jeg ville vente på at kokosnøtten skulle falle fra palmetreet, surfe og ta bilder, hver dag, i det uendelige. Noen sier at det ikke er for livet, altså før du blir lei av det.
