Du kan føle deg svak. At du er for emosjonell. For sensitiv. For følelsesmessig såret til å noen gang bli virkelig hel. Kanskje verden har overbevist deg om at styrke ser annerledes ut - som standhaftighet, som fullstendig sikkerhet, som noen som aldri tviler på seg selv.
Men hva om sannheten er motsatt? Hva om styrken ligger nettopp i å tvile, men fortsette likevel?
Kanskje du trodde du måtte være en annen for å være sterk. Som du må ha på deg masken, å oppføre seg som om ingenting gjør vondt, som om ingenting gjør deg vondt.
Det er ikke styrke. Dette er overlevelse. Du er her for å leve, ikke bare for å overleve.
Makt er ikke store ord – det er handlinger som skjer når ingen ser.
Når du våkner om morgenen og kjenner en tomhet som ligger på brystet som en stein, men du bestemmer deg for å stå opp likevel. Når du er lei av å tape om og om igjen, men du prøver igjen likevel. Når du sier til deg selv at du ikke kan gjøre det lenger, men du tar likevel neste steg.
Styrken ligger i nettene når ingen kan se deg, men du holder sammen de siste delene av deg selv som livet ikke har knust ennå.
I tårene tørker du bort deg selv fordi det ikke er noen som tørker dem bort for deg.
Det er kraft når du står foran speilet., du ser på trettheten din, arrene dine, øynene dine som har sett for mye, og du sier til deg selv: «Dette er meg. Og jeg er nok."
Verden har overbevist deg om det du må være annerledes. At du må være roligere. Mindre følelsesladet. Mindre intens. At du må akseptere mindre enn du fortjener fordi det skal være lettere på den måten.
Men sannheten er at styrke ikke ligger i å tilpasse seg.
Det handler om å tørre å være akkurat den du er, selv om verden ikke alltid vet hvordan man elsker slike som deg.
Det er når når du slutter å be om smuler og du begynner å kreve helheten. Når du slutter å bevise din verdi for de som ikke ser det. Når du slutter å vente på tillatelse til å stå opp for deg selv.
Det handler om å ikke skamme seg over arrene dine.
At du ikke skjuler dem som om de var noe du burde slette. Styrken ligger i å ikke la dine feil definere deg. Å tillate deg selv å drømme om noe bedre, selv om du ikke vet hvordan du kommer dit.
Hvor mange ganger har du trodd at du ikke var nok fordi du ble såret? Hvor mange ganger har du ønsket at du var mer som de som aldri viser smerte?
Sann styrke ligger ikke i å aldri falle, men i å aldri gi opp.
En dag vil du våkne og innse at du ikke lenger er redd. At du ikke lenger vil la fortiden holde deg i sine lenker. Kanskje den dagen ikke er i dag ennå. Kanskje du fortsatt bærer kampene dine som om de var det eneste du noen gang har kjent.
Men tro meg – en dag vil du innse at kraften aldri var et sted utenfor. Hun har aldri vært i andres øyne. Hun handlet aldri om godkjenning fra andre. Hun har alltid vært inni deg. Hun ventet på at du skulle gjenkjenne henne.
Makten ligger i ditt navn
Ikke vent lenger. Slutt å lete etter bekreftelse på at du er nok. Ikke la noen fortelle deg hva det vil si å være sterk. Styrke er ikke perfeksjon. Det handler ikke om å aldri falle, det handler om å alltid reise seg igjen.
Ansiktet ditt, navnet ditt, har makt. Det er ikke noe du må finne. Det er noe du er. Det var du alltid.
