Noen ganger setter livet punktum der vi ville ha komma, og det er helt greit.
Et samlivsbrudd kan være en overraskelse, noen ganger et sjokk, men ofte er det en mulighet pakket inn i en annen pakke. Ikke hver avslutning er tragisk. Det kan være elegant adjø full av takknemlighet, minner og erkjennelsen av at historien din med ham kan ha vært kort, men likevel søt.
Du kjenner den følelsen - litt smerte, litt lettelse, litt nostalgi og litt håp, som stille våkner i bakgrunnen. Han var en del av historien din, og et veldig spesielt kapittel.
Men hvem sier at noe som ikke er evig er en fiasko?
Noen ganger er øyeblikkene som varer akkurat passe lenge de vakreste. Som en film som slutter før den blir kjedelig, eller en bok som etterlater noen åpne spørsmål i tankene dine lenge.
Klart, det å bryte opp kan ryste deg litt, men hvis du tenker deg om, åpner det døren til noe større. Plutselig har du tid til deg selv igjen, til tankene dine, til drømmene dine. Kanskje du har hatt lyst til å prøve noe nytt lenge - en dansetime, en tur, sløve deg rundt i det uendelige - nå er tiden inne for å gjøre det. Og hvem vet? Du kan bli forelsket i deg selv på en måte du aldri visste før.
Han var en viktig del av livet ditt
Og ser du tilbake nå, kan du si med varme i hjertet: «Takk». Takk for latteren, for øyeblikkene da du var en, for alle samtalene og de små øyeblikkene som gjorde at du følte deg sett. Takknemlighet er ikke et tegn på svakhet, men styrke. Det betyr at du vet å sette pris på det som var, uten anger, uten harme. Kanskje han lærte deg ting du ikke visste om deg selv, eller forberedte deg på kjærligheten som ennå ikke kommer.
Han vil aldri være en fremmed
Hvordan kunne jeg være det? Han kjente deg på måter som ingen andre gjorde. Han var den som så dine triumfer og frykt, som visste hvordan han skulle få deg til å le, og som delte med deg de små, ubetydelige øyeblikkene som andre ikke ville legge merke til. Slike lenker slettes ikke. De kan løsne, bli mer flyktige, men de forsvinner ikke.
De vil aldri være fremmede, fordi det er vanskelig å glemme noen som en gang spiste det siste kakestykket ditt så trygt. Hans avtrykk er ikke et sår, men en del av historien din – en som lærte deg å sette pris på kjærlighet, men også hvor godt det er å være selvstendig og selvsikker.
Og nå? Du er nå på vei
Ikke lenger som en del av et par, men som en helt uavhengig, vakker kvinne som vet hva hun vil. Livet ditt er nå som et lerret som du fyller med fargene du drømmer om – uten å gå på kompromiss med fargepaletten.
Han vil alltid være der et sted, i minnene dine. Kanskje som den som visste hvordan man lager verdens rareste sandwich, eller som en som lærte deg at du ikke bare er en som elsker – men en som vet hvordan du elsker deg selv
Den beste delen av denne historien er, at det ikke slutter med ham, men åpner et nytt kapittel for deg. Og - dette siste kakestykket - nå spiser du det med glede selv.
Dette er din historie og ingen, ikke engang fortiden, kan skrive det for deg.
