Uventede konsekvenser av barndommen: Er årsakene til problemene dine skjult i fortiden?

Tidlig barndom legger grunnlaget for våre følelser og reaksjoner senere i livet. Psykisk helse er ikke noe som blir viktig først i voksen alder, da den bygges opp fra de tidligste øyeblikkene i livet. Fra hvordan vi håndterer stress til hvordan vi møter utfordringer. Alt er dypt knyttet til miljøet vi vokste opp i.

Hvordan former tidlig barndom oss?

Tidlig barndom er en sensitiv periode, når hjerneutviklingen er på topp, som betyr at dette er en tid med både muligheter og sårbarhet. Hvordan reagerte omsorgspersonene dine når du var opprørt? Fikk du trøst og støtte, eller var det restriksjoner på å uttrykke følelser? Hvordan har disse erfaringene påvirket din forståelse av mental og emosjonell helse? Osv. Dette er alle viktige spørsmål, og svarene på dem kan finnes i tidlig barndom.

Forskning bekrefter sammenhengen mellom tidlige erfaringer og langsiktig velvære. En fersk studie fant at negative barndomsopplevelser som omsorgssvikt eller traumer i betydelig grad øker sannsynligheten for å utvikle psykiske helseproblemer som depresjon og angst i voksen alder (Tzouvara et al., 2023). Men det handler ikke bare om å unngå negative opplevelser. Positive interaksjoner – som å lese med en forelder, trøste når du er bekymret og utforske trygt – hjelper hjernen med å danne en mer motstandsdyktig personlighet.

Og ikke bare tidlig barndom, dannelsen av vår forståelse av verden begynner allerede i livmoren. Studier har vist at høye nivåer av stress under svangerskapet kan påvirke et barns emosjonelle utvikling, øke mottakelighet for angst og emosjonell dysregulering senere i livet (Jagtap et al., 2023).

Så er alt allerede avgjort?

Langt ifra! Tidlig barndom har en betydelig innvirkning på oss og vår personlighet, følelser, men veien til mentalt velvære slutter ikke i barndommen. Det er en integrert prosess gjennom hele livet. Personlig utvikling innebærer kontinuerlig å jobbe med vaner som forbedrer følelsesmessig og mentalt velvære. Et godt eksempel er mindfulness-praksis – daglig meditasjon eller praktisering av takknemlighet. Disse kan gradvis omprogrammere hjernen for bedre følelsesmessig balanse, noe som forbedrer den generelle mentale helsen.