Utdanning er nøkkelen til å forme et barns følelsesverden. Vi lurer ofte på hva vi gjør riktig og hvor vi kan gjøre feil. En av de stadig mer presserende utfordringene er barns angst, som viser seg i ulike former – fra overdreven frykt for det ukjente til fysiske symptomer som magesmerter og søvnløshet.
Men er det mulig at visse mønstre av foreldreadferd bidrar til utvikling angst? Forskning har vist at det er visse typer foreldre som har større sannsynlighet for å oppdra engstelige barn.
Overbeskyttende foreldre: Når verden er for farlig
En av de mer kjente atferdene som fører til barneangst er den såkalte "helikopterforeldre". Dette er en form for overbeskyttende foreldreskap der foreldre konstant våker over barna sine, blander seg inn i enhver beslutning og prøver å fjerne eventuelle hindringer eller farer fra barnets vei. Ved første øyekast ser det ut til at slike foreldre bare ønsker det beste for barnet sitt, men i realiteten hindrer de barna i å møte livets utfordringer og utvikle motstandskraft.
Å overbeskytte et barn mot vanskelige situasjoner, som konflikter med jevnaldrende eller feil på skolen, hindrer barnet i å lære å håndtere følelsene sine. I stedet for å utvikle mestringsstrategier, lærer barnet at verden er for farlig til å møte alene. Dette fører til økt følelse av hjelpeløshet og angst når man står overfor reelle utfordringer, føler seg uforberedt og inkompetent.
Foreldres frykt overføres til barn
En annen viktig faktor som bidrar til barns angst er oppførselen til foreldre som lider av angst selv eller de har overdreven frykt for visse situasjoner. Barn er som svamper – de absorberer alt de opplever i omgivelsene, og hvis de føler at foreldrene er redde for verden rundt seg, overfører de ofte dette til seg selv.
For eksempel vil foreldre som er redde for høyder ikke bare hindre barna sine i å klatre i trær, men vil bruke angsten sin til å kommunisere at verden er farlig og full av trusler. Slik oppførsel får barnet til å begynne å tvile på sin egen sikkerhet, noe som ytterligere bidrar til følelsen av angst. Barn som vokser opp i et slikt miljø kan ha problemer med å utvikle sunn selvfølelse og trygghet.
Unngåelse av problemer og manglende evne til å mestre
Det er et viktig element i utviklingen av emosjonell motstandskraft evnen til å møte utfordringer. Foreldre som lar barna unngå vanskelige situasjoner, bidrar uforvarende til deres manglende evne til å lære å overvinne frykten. I stedet for at et barn opplever feil og deretter lærer av sine feil, sørger foreldre for at de aldri møter risiko. Som et resultat av dette utvikler ikke barnet de nødvendige verktøyene for å håndtere frustrasjon, noe som fører til økt angst når det kommer i uforutsigbare eller ubehagelige situasjoner.
Hvordan hjelpe barn med å overvinne angst?
Det første trinnet er å innse det ikke alle feil eller feil er en katastrofe. Barn trenger å lære at utfordringer er en del av livet, og foreldre kan støtte dem ved å oppmuntre dem til å løse problemer på egenhånd i stedet for å komme dem til unnsetning hver gang. Det er også viktig at foreldre jobber med sin egen frykt og angst og ikke overfører bekymringene til barna.
Støtte, medfølelse og å oppmuntre et barn til å utforske verden på egenhånd er nøkkelen til å utvikle emosjonell motstandskraft. Barn må føle at foreldrene stoler på dem og tror på deres evner. På denne måten vil de lettere utvikle selvtillit og overvinne angsten som kan forårsakes av overbeskyttende foreldreskap.
Konklusjon: foreldre som rollemodeller
Alle foreldre ønsker det beste for barnet sitt, men det er viktig å erkjenne når frykten vår kan gjøre mer skade enn godt for barnet. Med riktig tilnærming og bevissthet om våre egne atferdsmønstre kan vi hjelpe barn med å utvikle styrken, selvtilliten og den emosjonelle motstandskraften som vil hjelpe dem å overvinne angst og trives i verden.
