Intrigen til en far som ikke adlyder datteren sin, sammenstøtet mellom to underverdenens rivaler og den vaklende vokteren av offentlig orden mellom dem, og konfrontasjonen av tre (dis)fortryllede damer - denne pirrende historien fra miljøet med kriminalitet og prostitusjon var et middel for dramatikeren John Gay å tegne en kompleks politisk satire over korrupsjonen i det engelske samfunnet på begynnelsen av 1700-tallet. Tiggeroperaen, datidens mest fremførte verk, settes opp for første gang på SNG Nova Gorica 23. mars. Den inspirerte også mange tilpasninger og nyinnspillinger, blant dem de mest kjente er Bertolt Brecht og Kurt Weills Threepenny Opera (1928) og Benjamin Brittens modernistiske musikalske adaptasjon (1948), men det er også verdt å nevne det politisk engasjerte (ikke-musikalske) dramaet til den tsjekkiske dramatikeren Vaclav Havel (1978) og Opera Wonyosi av den nigerianske nobelprisvinneren Wola Soyinka (1977).
Fersken, som driver en bedrift som selger tyvegods og samtidig avslører ranere, er rasende fordi datteren hans Polly gifte seg med ham mot hans vilje Macheath, en sjarmerende livsnyterboss for en mafiagjeng. Sinne avler hevn, og med avsløringen om at Macheath også har lovet å gifte seg med ham Lucy, Fengselsbetjentens gravide datter, Peachum, setter i gang en menneskejakt der hans tidligere elskerinne er klar til å spille nøkkelrollen som forræder. Jenny, en av de mange prostituerte som Macheath tilbrakte gledelige netter med ...
LES MER: Kurja Polt Film Festival 2017
John Gay er sin egen Tiggeroperaen konkluderte med tanken: «I løpet av spillet har du hatt muligheten til å observere en slik likhet mellom vanene til over- og underklassen at det er vanskelig å avgjøre om de fine herrene imiterer landeveisrøverne eller landeveisrøverne imiterer de fine herrene.» Bertolt Brecht har radikalisert dilemmaet: «Hva er å rane en bank sammenlignet med å grunnlegge en bank?» Og det er dette slagordet som oppmuntrer oss til å bestemme oss for å møte viviseksjon i dagens samfunn i en teksttilpasning og regissert av Vito Taufer, med sanger Utløpet av Mlakar-elven og musikk Aleksander Pešuta – Schatzi.
Mer informasjon:
sng-ng.si
