Tenk deg at du løper en 100-meterssprint mot Usain Bolt. Han er allerede på 90. meter, musklene hans fungerer perfekt, teknikken hans er upåklagelig. Du er et sted rundt 60. meter, peser, skolissene er løsne, og brystet er stramt. Og hva gjør du? I stedet for å bite tennene sammen og øke farten, stopper du, ringer dommerne og krever at målstreken flyttes til 150 meter, og sier at det vil hjelpe deg å finne rytmen.
