Du blir sakte sliten. Ikke i ett steg, men i tusenvis av små. Når du gir litt mer hver dag. Til deg selv. Når du tøyer grenser du lovet deg selv at du aldri skulle krysse. Når du tier for å unngå konflikt. Når du smiler selv om du kjenner en tåre i halsen.
personlig vekst
Hvorfor tenker du fortsatt på noen som allerede har glemt deg? Hvorfor dukker smerten opp igjen selv om du allerede har akseptert sannheten? Og hvorfor leter du fortsatt etter svar, selv om du vet at de ikke vil gi deg fred? Kanskje svaret ikke ligger i dem, men i deg.
Hvorfor befinner du deg i forhold der du tier om dine behov? Håper du at noen vil legge merke til deg? Hvor lenge vil du fortsette å gi alt uten å få noe tilbake?
Har du noen gang sett på sårene dine og lurt på hvorfor de fortsatt gjør vondt? Hvordan finne mening i smerte som ikke forsvinner? Er det mulig at den største styrken vokser fra arr?
På et tidspunkt vet man det bare. Noe er galt. Men du klamrer deg til et minne, en idé, en følelse som en gang betydde alt.
Hvorfor liker en narsissist å få deg til å tvile på deg selv?
Hvis du noen gang tror at ingen kan forelske seg i deg, så vit at denne tanken ikke er sann. Det er et resultat av sår, dårlige opplevelser, sammenligninger og indre frykt.
Hvorfor fortsette der du er ulykkelig? Hva er du egentlig redd for – ensomhet, forandring, det ukjente? Har du overbevist deg selv om at det ville vært bedre om du bare ventet litt lenger? Hvor mange av dine drømmer, mål og gleder har du ofret for å bevare noe som for lengst har mistet sin mening?
Hvorfor nøyer folk seg med mindre enn de fortjener? Når kommer øyeblikket hvor du bestemmer deg for at nok er nok? Hva vil det si å virkelig respektere seg selv i forhold?
En kvinne som har mistet tilliten elsker ikke mindre – hun elsker smartere. Og ellers.
Ikke alle ødelagte stier er en feil. Ikke alle tap er en straff. Noen ganger er det et nøye kalkulert trekk fra universet. Uten å forklare det for deg, sier den bare «nei». Og dette «nei»-et er ikke tilfeldig. Det er et svar som ikke er ment å glede deg – men å veilede deg.
Hvorfor leter vi alltid etter det rette tidspunktet for kjærlighet? Hva om slik tid ikke engang eksisterer? Og hvis noen virkelig passer for deg – hvorfor skal du vente?