En bok hver måned. Tolv måneder. En komplett livsforvandling uten en detox fra Himalayasalt eller detox-teer med tvilsomme løfter. Dette er ikke en oppskrift fra en selvhjelpsbrosjyre fra 90-tallet (selv om den fortjener et retrodeksel), men en strategisk plan for alle som ønsker å investere i den mest lønnsomme valutaen: seg selv.
personlig vekst
Sliter du rundt en person som ikke returnerer den samme energien? Har du funnet deg selv i et forhold der du gir alt og den andre parten er stille? Spør deg selv: er det virkelig verdt å fortsette med noe som drenerer deg?
Avtar virkelig smerte med tiden? Er det mulig å glemme når minnet fortsatt flimrer i hvert blikk, hvert åndedrag? Hvorfor skal sorg være noe som må ta slutt, som om den har en utløpsdato?
Er dette fortsatt kjærlighet eller bare vane? Når blir du en fange av dine egne illusjoner? Hvorfor er det så vanskelig å forlate, selv om du vet du burde? Men alle middagene uten utsikt, alle klemmene uten varme og stillhet der det skal være sammenheng, forteller sin egen historie.
Er det virkelig verdt å bli i et forhold som ikke lenger bringer lykke? Er et brudd virkelig en fiasko eller kan det være en mulighet for en fullstendig gjenfødelse?
Vær ærlig – hvor mange ganger den siste måneden har du sagt «Jeg har fått nok av alt», googlet prisene på enveisbilletter til Bali, og så trøstet deg med sjokolade eller Netflix? Ja, livet kan være ganske slitsomt. Og i en verden der algoritmer dikterer vårt tempo, har kunsten å stoppe blitt en nesten revolusjonerende handling.
Har du noen gang våknet og føler at du er for trøtt til å møte dagen? Alle kroppens funksjoner er på – du puster, går, snakker – men inni deg føler du bare tomhet.
Hva er igjen når tilliten faller i stykker? Og viktigst av alt – hva om svik blir punktet der sann makt begynner?
Hvorfor ser det ut til at folk drar på bestemte tidspunkter i livet? Eller kanskje det er du som feirer dem? Når tar tålmodigheten slutt? Når vil du endelig slutte å gi andre sjanser?
Når godt blir irriterende.
Hvor mange ganger har avgjørelser blitt tatt bare for å glede andre? Hvor mange ganger ble svaret valgt som var tryggere, mindre vågalt, mer forventet? Hvor mange drømmer gikk tapt før de i det hele tatt hadde en sjanse til å virkelig komme til liv?
Lurer du ofte på om du er nok? Er verdien din virkelig basert på hvor mye du gir til andre, hvor mye du oppnår, hvor mye du blir akseptert?