Selv universet drukner i søppel. Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa sporer for tiden rundt 20 000 deler av avfallsmaterialer, brukte rakettdeler, ødelagte satellitter og tonnevis med annet avfall som er større enn en tennisball. Alle disse objektene beveger seg i verdensrommet med en hastighet på 27 360 km/t. I tillegg lister vi opp rundt 500 000 andre søppelbiter på størrelse med en tennisball og en klinkekule. Hvor fører dette hen?
NASA
Romsalat? Selv barn ville spise denne typen grønnsaker. Men så langt har æren bare gått til astronautene på den internasjonale romstasjonen ISS, som satte en ny milepæl ved å dyrke den første maten i verdensrommet (Project Veggie). Det er et nytt skritt i å trene mennesker til et oppdrag på Mars og en idé som har blitt lekt med i mange filmer, den siste av dem er The Martian.
For 50 år siden, 3. juni 1965, ble Ed White den første NASA-astronauten som utførte en romvandring. Det varte i 23 minutter. For amerikanerne var Gemini 4-oppdraget flere hundre kilometer over jorden et stort vendepunkt i romutforskningen, og White testet fremdriftsmekanismen og romdrakten med suksess. Og hvis du tror du leste om feiringen av femtiårsjubileet for den første romvandringen for måneder siden, er minnet ditt riktig. Den første romvandreren var russeren Alexei Leonov, som lyktes med sin bragd 18. mars samme år.
Hubble-romteleskopet feirer 25 år. Siden den ble satt i jordens bane for et kvart århundre siden, har den i stor grad endret synet vårt på verdensrommet. Det ærverdige jubileet, som skal feires 60 steder bare i Europa, er en mulighet til å ta en titt på hva det berømte teleskopet har bidratt med. Han hadde absolutt en finger med i mange astronomiske oppdagelser, inkludert å hjelpe til med å finne ut universets størrelse og alder, og det er derfor det opprinnelig ble til.
Det er riktig at vi gikk ut i verdensrommet for første gang «bare» i 1961, men en vandring gjennom romdraktens historie tar oss så mye som 80 år tilbake. Og før de ble oransje og hvite romdrakter, som minner om en gummimann fra Michelin og en elitesoldat for å avvæpne bomber, var de nærmere dykkerdrakter. Ellers, siden 1960-tallet, har rommoten ikke gjennomgått drastiske endringer, men den har gått drastisk frem i teknologien.
Isbreer smelter, hav forsvinner, byer vokser – dette viser NASAs satellittbilder. Disse lar oss se på hvordan mennesker endrer landskap rundt om i verden. Dette er før og etter bilder som beviser hvor raskt planeten vår endrer seg.
5. januar tok NASA verdens største bilde med hele 1,5 milliarder piksler (69 536 x 22 230). Det er et bilde av Andromedagalaksen, vår Melkeveis nærmeste nabo, tatt av Hubble Space Telescope (NASA/ESA).
Selv om mange tror at Mars er vårt neste stopp, siden det på mange måter er speilbildet av Jorden, har NASA lekt med ideen om liv på Venus, som også kalles Jordens onde tvilling, en stund. De utviklet nemlig konseptet om en flytende by som skulle vokse i atmosfæren og muliggjøre permanent bosetting. Prosjektet heter HAVOC.
Andre halvdel av forrige århundre var romutforskningens gullalder, da folk så på menneskets første skritt på månen med entusiasme foran TV-skjermer. De vakreste bildene som ble tatt av de første oppdagelsesreisende under deres besøk i mørkets grenseløse dyp i dag har en herlig vintagefølelse og ligner polaroid, som til tross for det uendelige rommet virker intime, noe som gjør dem rett og slett magiske.
Nei, dette er ikke en usaltet spøk. En bil som etterlater seg ikke oktandamp, men lukten av havet (vel, i hvert fall innbilt). Ikke hell bensin eller diesel i den, heller ikke saltvann direkte. Selv om slik teknologi kanskje kan stoppe havnivåstigningen. Et bein å gnage på, forskere?
Tiden nærmer seg da vi kan bli ekte kapteiner Kirk og Spock. Konseptet med et warp-drevet skip, «new-age» Enterprise, kommer fra NASAs romsenter, som vil flytte interplanetariske flygninger fra filmlerret til virkeligheten, og fremfor alt forkorte dem betydelig.
NASA har avduket en ny generasjon romdrakter, romdrakter og Z-2-er designet for å gå på Månen, Mars og muligens et annet utenomjordisk objekt der et romfartøy kan lande.