Legg vekk pyjamas og overdimensjonerte t-skjorter. Forskere er av den oppfatning at Evas kostyme er den beste "pyjamasen" noensinne, og årsakene til dette er ganske enkle. Les hvorfor du bør sove naken.
vitenskap
Den skotske professoren Akira O'Connor har en forklaring på et av de vanligste fenomenene - deja vu. Så hvorfor opplever du déja vu?
Trodde du at de mest attraktive egenskapene til en mann er muskler og humor? Vel, nyere vitenskapelige funn tyder på noe annet. Disse to egenskapene er på ingen måte avgjørende for å få en kvinnes oppmerksomhet. Så hva er denne hemmeligheten?
Znanstival 2016 er rett rundt hjørnet! Vitenskapelige eventyr, populærvitenskapelige forelesninger, vitenskapelige forestillinger, vågale eksperimenter og en hage av eksperimenter, alt dette vil finne sted i Ljubljana, på broer, torg og i Eksperimentenes hus, mellom 3. og 5. juni 2016. Og inngangsbilletten ? Bare nysgjerrighet!
Visste du at det er mange spørsmål som vitenskapen ennå ikke kan svare på? Vent litt. Vitenskapen har løst mange gåter, men den har ikke knekt alle nøttene ennå. Et slikt spørsmål som fortsatt forvirrer ham, er om Gud eksisterer. Vitenskapen kan heller ikke (ennå) forklare hvorfor vi drømmer og hva universet er laget av. Eller hva som skjer etter at vi dør. Dette er bare noen av de 10 spørsmålene som vitenskapen fortsatt ikke kan svare på.
Minner er som gnister som ulmer under asken, men når du folder dem ut, blir de levende igjen og igjen, sa Goethe en gang. Uten hukommelse ville evnen til å lære også være meningsløs, da vi ikke ville kunne huske det vi lærer. Og hvis du tror at minnene i hjernen vår er lagret som data i arbeidsminnet eller på harddisken, tar du feil, for mens datamaskinen lagrer informasjon på bestemte steder, lagrer hjernen fragmenter av minnet om det samme kl. forskjellige ender. Og når vi husker et minne, samler nerveimpulser fra individuelle deler av hjernen disse minnefragmentene til en meningsfull helhet. Men hvorfor (gjen)lagrer vi noen minner, mens andre blir oppslukt av et «svart hull»?
Vi kjenner alle morgenrutinen godt. Vekkerklokke, slumre, slumre, slumre, kaffe, forlate hjemmet. Hos de fleste provoserer dette en del sinne og morgenkvalme. I dag gir vi deg de beste nyhetene - forskere har oppdaget det optimale tidspunktet for å starte arbeidet. Gjelder den tidlige timen fortsatt – den gyldne time?
Za mnoge ženske je postati mama končni in ultimativni cilj – zadnji hura, korak, h kateremu korakajo vso življenje. Ideja, da imamo otroke, je zakoreninjena v nas že od otroštva, pomembnost reprodukcije pa ima korenine tudi v religiji. V krščanski veroizpovedi sta bila Adam in Eva dana Zemlji za reprodukcijo, za nastanek človeške rase. Seveda na vse to dodatno vpliva še pop kultura – filmi, kot so Najeta mama (Baby Mama, 2008) ali Kaj pričakovati, ko pričakuješ? (What To Expect When You're Expecting, 2012) ohranjajo idejo, da bodo otroci, ki jih imamo sami, nekako izpolnili naše celotno življenje. Morda je res, morda otroci resda naredijo naše življenje vredno. Prav tako pa ga naredijo bolj stresnega – tako iz socialnih, finančnih ter okoljevarstvenih vidikov. Tudi znanost namreč pravi, da je reprodukcija slaba ideja. V članku si lahko preberemo, kaj so glavni razlogi, da znanost meni, da otrok ne bi smeli imeti.
Organs-On-Chips er en mikrobrikke som kan revolusjonere livene våre. Den innovative mikrobrikken designet av Wyss Institute ble valgt som det beste designet i 2015 av Londons Design Museum.
Ko se kdaj ponoči ozremo v nebo, se običajno zavedamo le, da smo del vesolja in da smo v vesolju. A precej osupljivejše je dejstvo, da je vesolje v nas. Zato, ko zrete v nebo in se počutite majhne- ker ljudje smo pač majhni, vesolje pa neskončno veliko- bi se v resnici morali počutiti velike, ker so naši atomi prišli iz zvezd. Iz zvezd, ki so ob raztreščenju kot regrat, ki ga ''upihnemo'', raztresle svoje jedro po galaksiji. Jedro bogato s kisikom, ogljikom, dušikom in ostalimi sestavinami pomembnimi za življenje.
Vitenskapelige eventyr, vitenskapelige forestillinger, dristige eksperimenter, populærvitenskapelige forelesninger, en hage med eksperimenter og rabatt til Eksperimentenes hus, alt dette vil finne sted i Ljubljana, på broer, torg og i Eksperimentenes hus mellom 5. og 7. juni, 2015. Et tredagers arrangement dedikert til promotering av vitenskap og utdanning, som A Man Don't Get Angry, er rettet mot alle, og «inngangsavgiften» er nysgjerrighet. Festivalen er ellers gratis.
Se radi igrate z ognjem? Tistim pravim, ne mataforično? Ste piroman? Potem bo kompilacija izjemnih trikov z ognjem kot nalašč za vas. Seveda ogenj ne sodi v hišo, a tovrstne trike lahko izvajate tudi za zaprtimi vrati, kljub temu pa velja opozoriti na izjemno previdnost, saj lahko tudi najbolj nedolžen plamen povzroči katastrofo. Zato se z ognjem igrajte odgovorno.