"Noen ganger hører jeg knoklene mine stønne under vekten av et liv jeg ikke lever." - Jonathan Safran Foer
Livet skremmer meg. Fremtiden skremmer meg. Nåtiden min er rutine.
Jeg så for meg livet mitt foran meg og ble sint hver gang jeg ikke klarte å komme til et visst punkt AKKURAT NÅ. Jeg følte at dagene som kom ville være en forvrengt versjon av ideene mine, og dagene jeg levde nå var rutine – verken mer eller mindre.
Jeg la planer for fremtiden som fikk meg til å stramme inn livreima hver dag i livet mitt. Jeg glemte å leve et øyeblikk. Jeg glemte å nyte de små tingene. Jeg glemte å ta vare på meg selv fordi jeg konstant var tynget av å oppnå det neste målet akkurat i dette øyeblikket.
Jeg er for redd til å ta et skritt som kan føre meg i feil retning i forhold til tidslinjen jeg har laget for meg selv. Å leve livet mitt utelukkende for å oppfylle oppgavene og tidsfristene jeg har er ekstremt stressende.
Men en dag gikk det opp for meg: disse hendene jeg skapte for meg selv er døden på min lykke! Jeg vil leve et liv uten anger og gå inn i det ukjente med litt tro og tillit til at fremtiden vil bli akkurat som den skal være.
Jeg vet at jeg ikke er den eneste som er redd for fremtiden, men er det ikke skumlere å glemme NÅET fordi man er for opptatt med å planlegge den «perfekte» fremtiden? Jeg har lært at aksept vil være min beste venn, og at ting ikke skjer med en gang.
Jeg vil slutte å tenke på hva som skal bli, og jeg vil begynne å leve det som er. Jeg må slutte å tenke, og jeg må akseptere at ikke alt alltid vil gå slik jeg vil.
La oss slutte å behandle livet som et kappløp. Vi trenger ikke å kjøpe det huset vi så på da vi var 27. Vi trenger ikke å kjøpe den bilen før vi fyller 30. Vi trenger ikke å gifte oss bare fordi alle vennene våre er gift. La oss ta oss god tid! Til slutt vil alt som betyr noe være vårt, og alt vi noen gang har drømt om vil bli oppnådd. Stol på tiden i livet ditt!
Fremtiden vi har sett for oss vil bli enda bedre hvis vi begynner å leve livene våre NÅ!
