Det skjedde raskt, nesten umerkelig. En dag delte vi alt, den neste gikk vi allerede forskjellige stier. Vet du hva? Selv om historien vår er over, bærer jeg på mer enn bare minner. Jeg bærer på takknemligheten jeg føler hver gang jeg tenker på deg.
Da du først kom inn i livet mitt, var det som vår etter en lang vinter. Alt ble lysere, mer levende med deg. Vi hadde de små øyeblikkene av lykke, da vi lo uten egentlig grunn, da vi sa alt med et blikk. Jeg var glad. Virkelig glad. Det virker som om vi er skapt for hverandre, i det minste for det øyeblikket.
Men livet er rart - det endrer seg og noen ganger på uventede måter. Kjærlighet er ikke alltid nok, og det brakte oss til et punkt hvor det var for vanskelig å fortsette sammen. Jeg aksepterte det, ikke uten kamp, men med tiden. Jeg forsto at alt som skjer har en grunn.
Jeg vet at vi ikke brøt opp av hat eller sinne. Nei, bruddet vårt var en stille kapitulasjon for ting vi ikke kunne endre. Men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på alt vi hadde. Tvert imot. Sammen med deg lærte jeg hva det betyr å virkelig elske. Jeg lærte hvordan det er å elske noen så mye at du ville gi hva som helst for å gjøre dem lykkelige. Og selv om det var vanskelig, ga det meg styrke til å vokse.
Nå som det er rom og tid mellom oss, tenker jeg noen ganger på deg. Kanskje det høres morsomt ut, men det får meg til å smile likevel. Kanskje du har forandret deg, kanskje er du fortsatt den samme, men du var viktig for meg. Du var kjærligheten som viste meg hvor dypt jeg kunne føle, hvor mye jeg var villig til å gi.
Kanskje du ikke forstår meg. Du vet kanskje aldri hvor mye du betydde for meg. Men selv om vår vei ikke lenger er delt, vil jeg at du skal vite: Jeg er takknemlig. Takknemlig for alt vi har opplevd. Takknemlig for alle de gode stundene, for alle leksjonene, for alle latterene og til og med tårene.
Kanskje møter jeg deg ikke igjen, kanskje vil våre veier ikke krysses igjen. Men jeg vil alltid være takknemlig for deg. Du gjør meg til en bedre versjon av meg selv. Kjærligheten jeg har i hjertet mitt er ikke lenger den lidenskapelige, romantiske kjærligheten, men dyp takknemlighet. Og det er greit. Takk for at du er en del av livet mitt.
