Takk venner! Hva gjør vi når verden rundt oss begynner å kollapse? Hvem ringer vi når vi føler oss fortapt, når fortvilelsen sniker seg stille inn i våre sinn? Det er i disse vanskeligste øyeblikkene at den sanne verdien av vennskap avsløres.
Det er folk som forlater oss når vi har det som verst, og det er folk som de blir - uansett. Jeg dedikerer denne plata til dem, de sanne vennene som er med oss i all slags vær, under alle omstendigheter, uten forventninger og uten betingelser. En sjelden perle.
De som vet hvordan det er å være såret og alene!
Takk skal du ha til venner som forstår at livet ikke alltid er et eventyr og at alle har sine kamper. De vet at mørke dager er en naturlig del av livet, og at noen ganger trenger vi bare noen til å lytte. De stiller ikke spørsmål, de ser ikke etter raske løsninger, de er rett og slett der – som tause følgesvenner som får oss til å føle at vi ikke er alene.
De er tilstede selv når ord ikke er nødvendig
Det er de øyeblikkene da ord ikke er nok. Når smerte og kval rett og slett ikke har noe uttrykk. Og likevel vet våre sanne venner hvordan de skal komme selv når vi ikke finner den rette måten å uttrykke hva som tynger oss. Med sitt nærvær, en varm klem eller et mildt smil viser de oss at det er greit å være sårbar. Deres tilstedeværelse beroliger oss, minner oss om at vi er verdige og elsket, selv når vi ikke tror det selv.
Støtte, selv om reisen er lang
Ikke alle kamper er kortvarige, og noen ganger blir venner ved vår side lenger enn vi noen gang kunne forvente. De bærer vekten av våre bekymringer, løfter oss opp når vi ikke kan gjøre det selv. Deres utholdenhet og lojalitet er som et lys i enden av en mørk tunnel. De viser oss at styrke kan finnes selv når vi tror vi har mistet den. Takk for at du ikke ga opp, for at du tror på oss selv når vi ikke tror det selv.
Du aksepterte oss som vi var - og ble
Ekte venner dømmer ikke. De aksepterer oss akkurat som vi er, med alle våre feil, usikkerhet og tvil. De bryr seg ikke om vi noen ganger rekker opp hendene, om vi faller noen ganger eller om vi trekker oss inn i oss selv. De er alltid der, klare til å gi en hånd når vi er klare til å returnere. Deres kjærlighet og støtte er ikke knyttet til vår styrke eller suksess. De aksepterer oss som mennesker, med alle våre ufullkommenheter.
