Når Brad Ingelsby og Mark Ruffalo slår seg sammen, skjer det noe som får Scorsese til å si: «Å ja.» Velkommen til «The Task», HBOs nyeste prestisjedrama som brutalt dissekerer hjertet av Amerika, med en kniv som ikke bare skjærer i kjøttet, men også i sannheten.
Det er ikke bare været som regner i Philadelphia – det er Oppgave Det regner med slag, skuddvekslinger og moralske dilemmaer. Brad Ingelsby, mannen som sjokkerte oss med Hoppe av Eastown, vender tilbake med en ny historie fra det samme tøffe arbeiderklassemiljøet, hvor folk er mer vant til skitne hender enn høye idealer. Bare at denne gangen spilles hovedrollen ikke av Kate Winslet med en sigarett i munnen, men Mark Ruffalo, som spiller en sliten, men målrettet FBI-agent – en mann som tilsynelatende aldri mangler mørke sirkler, ansvar og interne konflikter.
Roller som brenner (og også ulmer litt)
Ruffalo er ikke den eneste stjernen i denne rå operaen om krim og eksistensialisme. Tom Pelphrey – den ufølsomme tosken fra Ozark – her skinner han som en «normal» far som leder en rekke brutale ran. Hans prestasjon er et perfekt studie i forråtnelse: hvor langt kan en mann gå før hans moralske kompass svikter ham – hvis han noen gang har hatt et?
De får støtte av en eksepsjonell rollebesetning: Emilia Jones (CODA) som en nykommer som vil tro på systemet (men åh, som hun ikke vil lykkes), Martha Plimpton som en nådeløs sjef, og Raúl Castillo, som for tredje sesong på rad spiller en mann som tydeligvis vet noe han ikke burde vite.
Det er ikke bare en forbrytelse, det er en Amerikansk kriminalitet.
Oppgave er mye mer enn en prosedyre. Det er ikke NCIS, hvor du får hver sak pakket inn på 42 minutter og med en lykkelig slutt. Ingelsby insisterer på autentisitet: Philadelphia er ikke bare et bakteppe, det er en karakter i seg selv – med sine betonggater, tomme barbord og folk som fortsatt tror at morgendagen kan bli en bedre dag. (Spoiler: det blir den ikke.)
I løpet av ti episoder bygger serien sakte, nesten smertefullt, en fortelling som fletter sammen familiedrama, kriminalitet og spørsmål om identitet. Når blir du et monster? Og hvem har rett til å si at du har blitt det?
Regi som puster med manuset
Jeremiah Zagar og Salli Richardson-Whitfield overdriver ikke med regien sin, noe som er et kompliment i dette tilfellet. Kameraet dveler ofte ved karakterene et sekund for lenge – akkurat nok til at vi føler tyngden av hver avgjørelse, hver setning som uttales. Visuelt er serien mørk, men aldri deprimerende. Som om Fincher ville filme Ledningen, hvis du ber ham om å holde tilbake.
Produksjonsvekten som merkes
Produksjonen har store navn i bakhodet – fra Ruffalo, som tydeligvis vet hvordan man står bak kameraet, til veteranprodusentene WIIP og Public Record. Resultatet? En serie som lukter prestisje, men ikke er snobbete. Som den dyreste jakken fra en bruktbutikk: sofistikert, men velprøvd.
Oppgave er mer enn bare en serie. Det er et speilbilde av det moderne Amerika – ødelagt, blodig og, verst av alt, ekte.
Hvis du er Hoppe av Eastown vil gjøre deg deprimert, Oppgave gjorde det samme ... bare at denne gangen vil du nyte det enda mer. Gjør deg klar for mandager på HBO Maxnår du ikke ser på serien – vil du følteOg når det er over, vil du ha lyst til å starte på nytt. Ikke fordi det er noe uforståelig, men fordi du vil tro at det kunne ha endt annerledes.
Men som Philadelphia sier? «Drømmer er for folk som har råd til dem.»
