Kjære lesere, jeg ringer igjen fra livserfaringenes verden, der vi overgir oss til hverdagens bølger, maskene faller og alt skjer direkte – fra hjertet. Hvor ofte skjer det med deg at du etter en lang dag i selskap med favorittvennen din føler deg tom, trøtt eller til og med skuffet? Venner er de som skal være vår støtte, et fyrtårn og noen ganger et speil som vi lett kan kjenne oss igjen i. Men hva skjer når det speilet ikke reflekterer det riktige bildet?
Denne typen separasjon kan være veldig forvirrende, spesielt når alt rundt oss ser ut til å skrike at vi skal være glade og takknemlige for vennskapene vi har. Men hva om noe ser ut til å mangle? Hvordan gjenkjenne at det vi føler ikke bare er et øyeblikks innfall, men et tegn på at vi kanskje bør se på vennskapene våre med andre øyne? Dette er avslørende feil venn!
La meg stole på deg syv tegn, som gjennom årene har ført til at jeg har innsett at vennskapene jeg trodde var ekte kanskje ikke var så oppriktige som jeg trodde. La oss se på dem sammen...
Støtter ikke dine mål og drømmer: Jeg delte tilfeldigvis begeistringen min over ny skriving, og min "ekte" venn brakte meg raskt ned på jorden ved å si: "Høres ikke det litt for optimistisk ut?" En ekte venn tror på dine evner og oppmuntrer deg.
Han respekterer ikke tiden din: Det hender du går glipp av, men når det fortsetter å skje, kan det være et tegn på noe annet. Da jeg ventet på venninnen min i mer enn en time, virket det for meg som om jeg var like bak henne på gjøremålslisten.
Hun liker å spre rykter: Jeg hørte en gang en "ekte" venn av meg dele mine personlige historier med en gruppe mennesker jeg knapt kjente. Tillit er grunnlaget for vennskap, uten det er det vanskelig å snakke om et oppriktig forhold.
Hun er konstant fokusert på seg selv: Jeg husker jeg ringte henne fordi jeg hadde en dårlig dag, men hun snudde raskt samtalen til problemene sine. En ekte venn lytter og forstår når du trenger henne.
Det har ingen grenser: Jeg husker dagen min "ekte" venn tok tingene mine uten tillatelse. Dette var et stort tegn på respektløshet og mangel på personlige grenser for meg.
Han verdsetter ikke din mening: En gang da vi lette etter en restaurant til middag, avviste hun forslaget mitt umiddelbart. Vennskap handler også om kompromisser og å verdsette den andres mening.
Vennskap føles som en forpliktelse: Da det å tilbringe tid med henne ble mer en belastning enn en glede, skjønte jeg at noe var galt. Vennskap skal være en kilde til glede, ikke stress.
Kjære lesere, glem aldri at du fortjener å være omgitt av mennesker som virkelig setter pris på og respekterer deg. Vær modig, be om det du fortjener og ikke la noen ta deg for gitt selvinnlysende.
