Jeg hater å innrømme det, men jeg tenker fortsatt på deg. Jeg tenker fortsatt på hvordan vi møttes på vår første date.
Jeg tenker fortsatt på smilet ditt og innerst inne blir jeg sjalu når jeg tenker på at du viser det til noen andre. Kanskje den kvinnen du snakket om, men vi vet begge at hun bare er en erstatning til det kommer noen mer interessant.
Kjedsomheten i ansiktet var ekte. Jeg lurer på om du noen gang vil slå deg til ro med noen selv om de ikke oppfyller den lange listen med krav du en gang hadde.
Jeg tenker fortsatt på hva som kunne vært hvis jeg ikke var allergisk mot risiko. Hvis du bare kunne overvinne følelsen av frykt du har kjempet mot hele livet. Hvis det bare ikke fantes som en del av vokabularet.
Jeg tenker fortsatt på deg hver gang jeg møter noen ny. Jeg skulle ønske det var deg. Jeg ser etter blikket ditt i øynene deres, stemmen din, men det skjer aldri. Du er deg og uansett hvor mye jeg ser etter deg i andre mennesker. Det er ingen som deg.
Jeg tenker fortsatt på måter å glemme deg på. Kanskje jeg trenger å bli forelsket i en mann hvis etternavn jeg ikke kan uttale, hvis språk jeg aldri helt vil forstå.
Jeg tenker fortsatt på hvor trist det ville vært hvis jeg en dag måtte kjempe for deg. Jeg ville måtte kjempe mot meg selv og min intuisjon, noe som ville fortelle meg å stikke av fra deg så snart som mulig.
Jeg tenker på latteren din og måten du så på meg på og hvor sårbar jeg følte meg med deg. Du styrte tankene mine. Du var så trist, såret innerst inne.
Jeg vil klemme deg og fortelle deg at jeg forstår hvorfor du handlet som du gjorde. Du prøvde å beskytte deg selv fordi du var ødelagt. Det var jeg også, og kanskje er jeg det fortsatt.
I mitt sinn er du noe vi aldri kommer til å bli. Du kommer aldri og leter etter meg, i regnet, med solsikker i den ene hånden og en paraply i den andre. Du vil aldri innrømme at du kunne elske meg. Selv om jeg følte kjærlighet i utseende, berøring, lykke. Jeg kunne bli med deg.
Uansett hvor du er, er du fortsatt uvirkelig for meg, i hvert fall til neste gang vi møtes, når jeg ikke vil at du skal slippe meg ut av armene dine. Vet at jeg tenker på deg.
