Helt i enden av byen står et lite hus, lite som et bur, rent som morgengryet og vakkert som en blomst. I dette lille huset bor en bestemor og en bestefar. De bor alene helt til en dag en ball flyr gjennom vinduet. Den har hender, en munn, øyne og så vakker lugg at de kaller den Marogica. Men – å – dragen Tolovaj flyr inn ...
Čisto na koncu mesta stoji hišica, majhna kot kletka, čista kot jutranja zarja in ljubka kot cvetlica. V tej hišici živita babica in dedek. Živita sama, dokler nekega dne skozi okno ne prileti žoga. Ima roke, usta, oči in tako lepe maroge, da jo poimenujeta Marogica. Ampak – joj – prileti zmaj Tolovaj in jo odnese v svoje gnezdo … Ampak – ha – pridejo otroci in jo rešijo.