INmusic, som pulserte i hjertet av Zagrebs Jarun-innsjø fra mandag 23. juni til torsdag morgen, serverte utskeielser som fullstendig overskygget noen mindre pompøse bagateller, og gledet de mest eventyrlystne fans av perfekt utvalgt musikk med et gjørmebad.
Selv om mange av oss var bekymret for værmeldingen, etter ankomst kl. INmusic-festivalen, som allerede har opplevd dette året niende forestilling, den lette nervøsiteten forsvinner fullstendig. Det er tydelig at tre bekymringsløse dager venter oss alle, fulle av ungdommelig galskap, festivalmas og kjas som vil bli værende i minnene våre lenge etter at vi kommer hjem, og unike musikalske opplevelser. Rundt 70 tusen besøkende, som annonsert av arrangørene, er det mellom 23. og 25. juni, noen i bare en kveld eller to, konsumerte en full dose av et bredt utvalg av musikksjangre.
Festivalen ble åpnet på hovedscenen av Jam Ritual, unik The Fratellis, Crystal Fighters, Foas og andre kunne høres fra ungdomsøya Jarun til naboøya Trešnjevka, hvor beboerne på CampIN, som i år fikk sin plass på holmen for første gang, gikk langs 100 meter lange gangbroer spesielt laget for festivalen. «Vi ankom på søndag, vi blir til slutten, så lenge leiren er åpen, i seks dager. Vi har et par telt ved stranden, det er flott fordi vi kan svømme, og musikken er også bra», fortalte østerrikske Sarah oss, som gledet seg mest til den andre dagens program. Det som skilte seg ut var utvilsomt det utmerkede og lenge etterlengtede duoen The Black Keys, foran som det yngre publikummet satt tett på første rad, mens de eldre koste seg med å lytte til den halvannen time lange konserten for en folkemengde på flere tusen mennesker, og selv før det holdt de tempoet oppe Gattuso og Pisket Molly, som arrangerte en skikkelig irsk fest i Zagreb dagen før konserten i Slovenia, Wolfmother, Bombay Bicycle Club, og fra de hjemlige rekkene, akkompagnert av den slovenske hymnen, vår N'toko.
Med god mat og regn på den siste dagen
Hvis vi ikke spiste en matbit under favorittbandkonserten vår, sto vi etter konserten i en lang kø av sultne munner foran tribunene med woknudler, meksikanske taquitos, čevapčiči, pølser og annen mat som er mest ettertraktet ved midnatt. Men vi benyttet lett denne tiden til å prate, gjenoppleve konsertfølelsene, og mange lot seg friste av de andre danse- og avslappingskrokene. Jaka fra Ljubljana, som tilbrakte alle tre festivaldagene i bilen med kjæresten sin, var begeistret for den stille festen på INteatr, og en annen gruppe fra vår region koste seg med Balkanfesten i bussen fra filmsettet til Ko til tamo peva i nattregnet.
Det ser ut til at den regnfulle siste dagen av festivalen bare jaget bort noen få, enten på grunn av oversvømmelsen i teltet eller fordi de ikke hadde noe å gjøre på dagtid. Sommervarmen var ikke akkurat der, men været syntes litt synd på oss, og regnet ga seg. Så mange besøkende brukte gjørmen til moro eller til de uunngåelige bildene av anklene sine i gjørmete sko, som de delte på diverse sosiale nettverk. På den skjulte scenen ble denne slovenske fargestien representert av Canyon-observatøren og Dine homofile tanker, som ble noe mindre godt mottatt av publikum, og stort sett ble overskygget av de store navnene innen musikk. Hovedscenen tilhørte det fargerikt kledde bandet MGMT og strålende Pixies, som annonserte at de ville se hverandre igjen neste år.
Hva som venter tiårsjubileet er selvfølgelig ikke kjent ennå, men likevel – hvis det sørges for en uforglemmelig atmosfære, som i år, vil det bli sørget for minst ni arenaer, blant dem den elektrifiserende dansedagdrømmen i Šuma Striborova-lunden og Nissan Juke Box, som ble besøkt av en hippiegruppe tre ganger om dagen, skilte seg ut. Dukes Box, stuet inn i en liten varebil og skriver arrangementer, vi sees definitivt om et år.
