Ved første øyekast er dette den typen bil bestemoren din ville kjørt til kirken på søndag. Den ser søt, nostalgisk og fullstendig ufarlig ut i sin Marathon Blue-lakk. Men når sjåføren tråkker på pedalen, finnes det ikke noe slikt som den karakteristiske brølingen fra en luftkjølt boksermotor. Det er stillhet, røyk under dekkene og akselerasjon som burde være ulovlig.
La oss være ærlige. Å konvertere klassiske biler til elektriske biler er et kontroversielt tema. Purister river seg i håret og skriker «kjetteri» mens teknologientusiaster applauderer. Men når du ser på Knepper 1303 RS-E, må du innrømme at noen ganger – bare noen ganger – leverer elektriske biler noe som bensin aldri kunne i denne pakken: ren galskap.
Dette er ikke bare en restaurert Boble. Dette er en ingeniørmessig Frankenstein, satt sammen av de beste delene av bilhistorien og fremtiden. Under den klassiske silhuetten er det ikke rustne stempler, men en moderne trefase asynkron elektrisk motor. Og ikke bare hvilken som helst. Hjertet i dette monsteret kommer fra Tesla Modell S Ytelse, og henter energi fra Porsche Taycans 17 batterimoduler.
Tall som høres ut som en trykkpressegnom
Hvis jeg fortalte deg at denne Bobla hadde 448 kW (601 hk) og 702 Nm (518 lb-ft) dreiemoment, ville du spurt meg hva jeg prøvde å få til. Men tallene er reelle. Rüdiger Knepper, ideen bak selskapet, har skapt et kjøretøy som trosser fysikkens prinsipper.
«I dag er vi i standardmodus med rundt 200 hester», forklarer Rüdiger.
Hvorfor? Fordi uten antispinn betyr alle 600 hestekreftene i en bil med kort akselavstand at du havner i nærmeste tre før du rekker å si «strøm». For kjøring på offentlige veier er effekten begrenset til lovlig og TÜV-godkjente 149 kW (200 hk). Men selv det er nok til å få de fleste moderne hatchbacker til å le i trafikklysene.
Men når bilen kommer av kjeden – for eksempel på en racerbane – når denne tingen 100 km/t på bare 2,9 sekunder. Ja, du leste riktig. Det er raskere enn det tar deg å lese denne setningen. En bug. På 2,9 sekunder. Dette er McLaren og Lamborghini-territorium.
Fra ødemark i California til ingeniørvidunder
Historien begynner romantisk, nesten filmatisk. Rüdiger og sønnen René fant basen, en VW 1303 fra 1975, på en skraphaug i California. Karosseriet var slitt, men strukturelt solid – det perfekte lerretet for noe vilt. Under restaureringen byttet eller omarbeidet de nesten hver eneste bolt.
Eksteriøret er fortsatt tro mot originalen, med noen få illevarslende detaljer. De bredere bakskjermene i karbonfiber og takspoileren i karbonfiber er ikke bare der for syns skyld; i hastighetene denne bilen når, trenger du all den stabiliteten du kan få.
Under panseret er det imidlertid en annen historie. For å gjøre Bobla i stand til å håndtere denne brutale kraften, ble chassiset lånt fra Porsche 944. Komponenter kom fra KW, Bilstein og Kerscher. Bremsene? Disse er fra en Porsche 944 Turbo S, med skiver fra en 964 foran. For tro meg, når du flyr i en Bobla i 200 km/t, vil du stoppe.
Toyo Proxes TR-1-dekk sørger for grep – 195/45R17 foran og kraftige 235/45R17 bak, montert på Porsche Cup 2-felger. Kraften overføres direkte til hjulene via Porsche 930-drivaksler. En girkasse? Hvem trenger vel en. Det elektriske dreiemomentet er umiddelbart og brutalt.
Er dette i det hele tatt nyttig?
Ironisk nok er dette monsteret på 600 hestekrefter overraskende sivilisert. Rüdiger beviste sin hverdagslige nytteverdi med en fire ukers reise gjennom Belgia, Frankrike, Spania, Portugal og Luxembourg. Høydepunktet? En fergetur fra Sevilla til Tanger i Marokko. Totalt tilbakela den elektriske boblen nesten 8000 kilometer – uten et eneste teknisk problem.
Rekkevidde? Avhenger av hvor tunge beina dine er. Batteriet gir mellom 100 og 250 kilometer (62 og 155 miles) kjøring. Lading er mulig via en rask CCS-kontakt eller standard AC med en enkel adapter. Det er ikke akkurat for å krysse kontinenter uten å stoppe, men for et "helgeleketøy" er det mer enn nok.
Interiøret er fortsatt spartansk, men funksjonelt. Clutchen og girspaken er borte, erstattet av et digitalt dashbord. Recaro-setene fra BMW 2002 tilbyr den sidestøtten du desperat trenger når G-krefter presser deg mot ryggstøtten.
Konklusjon: Hvorfor trenger vi slike biler?
1303 RS-E er svaret på et spørsmål ingen stilte, men vi er alle glade for at den finnes. Den er et bevis på at den elektriske fremtiden ikke trenger å være steril og kjedelig. Den kan være vill, farlig og full av karakter.
Prisen på en slik konvertering? Hvis du må spørre, har du sannsynligvis ikke råd til det. Men verdien av denne bilen er ikke i euro eller dollar. Den ligger i ansiktsuttrykket til Ferrari-føreren når han blir «vasket» i trafikklyset av en blå Boble. Dette er bilkjøring med sjel, om enn uten stempel. Og selv om jeg er en kyniker inn i kjernen av det, innrømmer jeg det – jeg ville kjørt i denne Bobla med et smil fra øre til øre. Dette er det beste beviset på at lidenskapen for biler ikke kommer til å dø, den har bare endret energikilde.
Hva med deg? Ville du våge å sette deg bak rattet i denne «elektriske stolen» på hjul?
