Når vekten av byrden din virker for tung til å bære. Når ditt sårede hjerte og din slitne sjel får deg til å lure på om du noen gang vil bli bra igjen. Når smerten nådeløst tærer på deg. Når du er på nippet til å bryte sammen. Når det hele blir for mye...
Ikke glem deg selv. Lukk øynene og overgi deg til stillheten, stillheten inni deg. Midt i kaoset, ta deg tid til å være alene og sitte alene med tankene dine. Pust inn aksept, fred og optimisme. Kjenn at luften fyller lungene og sprer seg sakte utover resten av kroppen. Pust ut fordømmelsen, harmen og motstanden mot denne nåværende situasjonen du er i. Uansett hvor vondt og vondt det er, vær forsiktig med deg selv.
Det som skjedde skjedde. Det er ingen vits i å bli sint eller gi etter for frustrasjonen som bygger seg opp inni deg. Tillat deg selv et øyeblikk med tristhet og ta så mye tid du trenger. Koble fra sosiale nettverk for å bli kvitt alle uønskede distraksjoner. Aksepter din ensomhet og vær i harmoni med følelsene dine. Spis positivitet og omgi deg med mennesker du er glad i.
Føler du noen gang at det ikke er noe håp igjen, at alt er tapt?
Når livet ditt stuper inn i totalt mørke og du ikke gjør noe for å gjøre det annerledes. Du overgir deg til et tapt øyeblikk, tid. Du føler deg helt, helt alene.
Han kom ut av denne opplevelsen sterkere enn noen gang. Du vil tro at livet er vakkert og bygge dine håp og drømmer, fordi du er skaperen av din egen skjebne.
Er du noen gang lei av å føle deg fast i livet? Tror du katastrofe er den nye normalen? Tror du ikke at noe godt kan skje deg?
Husk da at det aldri er for sent å gjøre endringer. Kraften til å endre er i deg og er alltid innen rekkevidde, du må bare gjøre det.
Hver eneste lille handling du tar kan endre måten du lever på. Det virker kanskje ikke slik nå, men når du ser tilbake om noen år, vil du bli overrasket over hvor mye fremgang du er ansvarlig for, ingen andre.
I mellomtiden, pust og tro at de mørke tidene ikke vil vare evig. Du er viktigere enn dem.
