EU-kommisjonen har oppnådd en stor seier i sin flerårige juridiske tvist med Apple, ettersom EU-domstolen (ECJ) bekreftet at selskapet må tilbakebetale 13 milliarder euro i «ulovlige» skattefordeler det oppnådde i Irland. Denne overraskende kjennelsen øker ytterligere EU-kommisjonens innsats for å hindre multinasjonale selskaper i å oppnå urettferdige skattefordeler.
Tvisten startet i 2016 da EU-kommisjonen slo fast at Apple mottok ulovlig statsstøtte fra Irland i form av skattelettelser som gjaldt overskudd gjort utenfor USA. Etter denne avgjørelsen måtte Irland kreve nevnte beløp. Apple hevdet at det var en politisk beslutning uten juridisk grunnlag. Likevel har ECJ nå definitivt dømt til fordel for kommisjonen, og omgjort en tidligere underrettsavgjørelse fra 2020 som favoriserte Apple.
EU-kommisjonen hevdet at Irland tillot Apple å betale skatt til en ekstremt lav sats mellom 2003 og 2014, slik at selskapet kunne betale bare 0,005 % skatt i 2014, mens andre selskaper betalte betydelig høyere satser. Ifølge kommisjonen ga denne fordelen Apple en urettferdig konkurranseposisjon.
Innvirkning på andre multinasjonale selskaper
Den europeiske konkurransekommissæren Margrethe Vestager, kjent for sitt strenge tilsyn med storbedrifter, har foreslått bøter for flere multinasjonale selskaper som Amazon, Fiat og Starbucks, også for lignende tilfeller av angivelig urettferdige skattefordeler. Vestager, som forlater vervet i år, var en sentral driver av saken, og presset på for større likhet i selskapsskatteforpliktelser over hele EU.
Likevel mislyktes noen lignende saker, som mot Fiat, til slutt. Men Apple har blitt et eksempel på et selskap som på grunn av sin størrelse og innflytelse har havnet i sentrum av denne innsatsen, noe som kan få vidtrekkende konsekvenser for fremtidige rettslige prosesser knyttet til skattelettelser for multinasjonale selskaper i Europa.
Apple avviser anklagene
Apple har konsekvent benektet anklager om feil, og administrerende direktør Tim Cook sa gjentatte ganger at det var en politisk motivert sak. Ifølge ham mottok ikke Apple noen statsstøtte og betalte alle skatter i henhold til irsk lov.
EU-kommisjonen stod imidlertid ved forespørselen sin og anket i 2020 en kjennelse fra underretten som var i Apples favør. EF-domstolen har nå slått fast at det var juridiske feil i underrettens kjennelse og har dømt til fordel for kommisjonen, noe som betyr at Apple må tilbakebetale de nevnte €13 milliarder.
Globale trender: Press på teknologigiganter
Presset på de store teknologigigantene er ikke begrenset til Europa. Google står overfor en rekke rettssaker rundt om i verden, inkludert i USA, hvor det etterforskes av det amerikanske rettsvesenet for monopolistisk praksis i reklamesektoren. Dette eksemplet viser også hvordan globale regulatorer i økende grad fokuserer på aktivitetene til store teknologiselskaper og deres innvirkning på den globale økonomien.
Med denne kjennelsen fikk EU-kommisjonen ytterligere bekreftelse på at dens innsats for å forhindre urettferdig skattepraksis er korrekt og berettiget. Tiden vil vise om denne kjennelsen vil endre måten multinasjonale selskaper driver forretning på i Europa.
I noen tid har EU implementert strenge regler for kunstig intelligens, som er i ferd med å bli en viktig del av nye teknologiske enheter som Google Pixel-smarttelefoner og den nyeste iPhone 16. Disse teknologigigantene inkorporerer avanserte funksjoner for kunstig intelligens (UI) i sine nyeste modeller, men EU setter allerede grenser for hvordan disse teknologiene kan brukes på det europeiske markedet. For eksempel kommer ikke den nye iPhone 16 og Google Pixel til Europa med hele spekteret av funksjoner som er tilgjengelige i USA eller Asia. Begrensninger inkluderer alt fra brukernes personvern til bruk av data for maskinlæring, noe som betyr at UI-systemer basert på behandling av store datamengder i sanntid ikke vil fungere fullt ut. Dette reiser mange spørsmål om fremtiden til smarte enheter i Europa. Vil teknologisk fremgang begrenses av strenge reguleringer, eller vil bedrifter tilpasse og utvikle teknologier som er i samsvar med europeiske reguleringer? Det virker stadig mer sannsynlig at EU vil insistere på strenge kontroller av bruken av brukergrensesnittet, spesielt med tanke på databeskyttelse og åpenhet om algoritmer, noe som kan stoppe ankomsten av noen av de mest avanserte funksjonene som ellers ville endret brukeren opplevelse av smarte enheter i fremtiden.
