Noen ganger blir jeg overveldet av slik nostalgi, nostalgi etter de gangene jeg ikke var der i det hele tatt. Jeg ser på bilder av Hollywoods «gullalder» og datidens europeiske produksjoner, jeg lytter til franske chansons og italienske kansoner. Jeg blar i gamle moteblader og lurer. Hvor ble det av all denne skjønnheten, denne rene skjønnheten som ikke trengte futuristisk tilbehør og en overflod av sminke, men som likevel var så veldig tilstede? Hvor var hemmeligheten deres (foruten gode stylister og makeupartister)? Var det rett og slett mindre stressende for dem?