Hvert VM i fotball serverer delikatesser og strålende øyeblikk, men på den annen side også med hendelser, hvor antallet ser ut til å bare øke med årene, både når det gjelder kvantitet og 'kvalitet'. Eller ikke. En gang i tiden var det ikke så mange kameraer, så mange objektiver, og mange ting kunne forbli skjult. Men ikke de følgende ti trekkene som har satt hovedspillerne deres på svartelisten over fotballspillere.
Selv om mange av dem er sanne bisarr, men det er ingen frykt for at selve toppen plutselig vil være like overfylt som BTC klokken fire om ettermiddagen. Hvor høyt oppført og om de oppnår kontroversen rundt Maradona «Guds hender» (1986) og Zidanes frontal (2006) tiden vil vise, men i dag kan vi nesten si at i det minste Suarez' bitt sluttet seg til denne «utvalgte» gruppen.
Fotballbaner blir født helter og dårer og la oss ta en titt på galleriet med ti fra dette verdensmesterskapet som innså hvor kort veien fra den ene til den andre kan være.
Ett bitt var nok til at Suarez signerte et av de mest «berømte» øyeblikkene i VM-historien. Etter å ha satt tennene i Giorgio Chiellinis skulder, brakk han tennene til laget sitt, fordi han var deres kraftigste våpen.
Synderen bak Neymars skade og Zúñigas «partner in crime» var den spanske dommeren Velasco Carballo, som tillot grovt spill og bare ga fire gule kort av totalt 54 forsømmelser (ligarekord). Som et resultat var kampen på randen av degenerasjon og nesten avsluttet Neymars karriere.
Zúñigas brutale felling på Neymar satte et stort svart merke på colombianerens karriere, og plasserte ham med rette blant de største underdogene i denne turneringen. I tillegg til det oppnådde han statusen som publikums fiende nummer én i Brasil.
Det er ingen overraskelse at fotballens enfant terrible Mario Balotelli, som uten tvil hadde sin svanesang for Italia mot Uruguay, også er på denne svartelisten. Flukten og «halshuggingen» av Alvaro Pereira ga ham bare et gult kort, men treneren lot ham sitte på benken etter pause, da det ville være et mirakel om Italia avsluttet kampen med 11 mann.
Vi er nok alle litt lei av Robbens balletprestasjon eller patetiske simuleringer. Publikum gjorde dette klart for ham i kampen mot Costa Rica, som buet etter ham hver gang han berørte ballen. Selv om mange forseelser med rette ble buet etter ham, har han med sitt rykte som en simulator fortjent seg disse uberettigede fordømmelsene og vil måtte lide mange flere «ekte» forseelser for å gjenvinne tilskuernes tillit. Men bare frem til neste påskudd, når den sisyfosiske veien til oppriktigheten av fallet eller smerten vil begynne på nytt. Et godt eksempel var kampen mot Mexico, hvor han vant et rettferdig tildelt straffespark, men samtidig innrømmet at han hadde begått et i sekstenmeteren for noen få forseelser siden.
En annen av de fotballspillerne som AGRFT-studenter kunne komme til for en spilletime er Pepe, som allerede i sin første kamp i VM mot Tyskland «rettferdiggjorde sitt rykte som en spiller uten manerer». «Hodestøtet» var langt fra det ikoniske fra Zidane, men slike bevegelser, selv om det bare er antydet, er uakseptable i fotball, og hvis Müller og jeg hadde byttet roller den gang, ville Pepe sannsynligvis fortsatt ligget på bakken i «smerte» i dag.
Dommeren bestemmer seg ikke for å gi et direkte rødt kort så lett, men Songs urimelige utbrudd i kampen mot Kroatia ga ham ikke noe valg. Kameruneren er ikke kjent for å være kort lunte, men det å vokse opp med 17 søstre og 10 brødre kan kanskje være den rette bakgrunnen for å finne årsaken til utvisningen.
Det er en tynn linje mellom helt og antihelt, og Krul gikk på tynn is med sin psykologiske «skremsel» mot de costaricanske spillerne før straffesparket. Selvfølgelig var han en helt til slutt med to redninger, men mange kalte angrepet hans usportslig, og på dette tidspunktet er det fornuftig å spørre om målet helliger midlene.
Palacios glemte tydeligvis at det bare er gress som klippes, ikke spillere, ettersom han felte Paul Pogba stygt og deretter tråkket på ham, og deretter falt ned som om han selv hadde blitt meiet ned etter en lett berøring fra franskmannen. Men dommeren overså hans teatralske inngripen og viste ham med rette et gult kort. Fra da av så Palacios bare rødt. Bokstavelig talt og billedlig talt. Etter den andre alvorlige forseelsen på rad hadde dommeren ikke noe annet valg enn å vise ham et nytt gult kort og dermed et rødt kort og sende ham til garderoben.
Til tross seieren vil Giovani dos Santos lenge drømme om denne linjedommeren som frarøvet ham ikke ett, men to mål på regulær tid! Clavijo måtte pakke koffertene kort tid etter kampen, men hva om statistikken til dos Santos forblir tom for alltid?
Fra år 2004 vi undersøker urbane trender og informerer vårt fellesskap av følgere daglig om det siste innen livsstil, reiser, stil og produkter som inspirerer med lidenskap. Fra 2023 tilbyr vi innhold på store globale språk.
Begynn å skrive for å se resultater eller Trykk ESC for å lukke
